Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Troms (19)

Kommune:

Nordreisa (1942)

Ressursrapport pr.09.12.2004

Byggråstoffsituasjonen

Nordreisa kommune er godt forsynt med sand og grus egnet til byggeråstoff, men en stor del ligger relativt langt fra bruksområdene. Det er registrert 86 sand- og grusforekomster hvorav 57 er volumberegnet til 336 mill. m3. På grunn av liten mektighet er resten av forekomstene ikke volumberegnet, men kan likevel være aktuell for uttak av masser til lokalt bruk.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 181 mill. m3, en reduksjon på 46 %.

Kommunen har store mengder sand og grus som er godt egnet til vanlige veg- og betongformål. I de forekomstene som er mest aktuelle for uttak tilfredsstiller materialene de krav som stilles til asfaltdekker på veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) £ 1500. Med en fornuftig forvaltning vil kommunen være selvforsynt i en årrekke fremover.

Sand- og grusforekomstene er fordelt over hele kommunen, men de største og fleste ligger i Reisadalen. Det ligger også to store forekomster i området Oksfjordkjølen - Oksfjorddalen. Sand- og grusavsetningene i Rotsunddalen er mindre, har dårligere kvalitet enn ellers i kommunen og er mindre aktuelle for uttak annet enn til lokalt bruk.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 4 pukkforekomster hvor det er brudd i alle. I ett av dem, Lattern, er det sporadiske små uttak, mens resten er nedlagt.

Hoveddalføret Reisadalen har de fleste, og største, forekomstene. I den nederste delen av dalen, nærmest kommunesenteret Storslett, er forekomst 46 Galsomælen vurdert som den viktigste. Forekomsten har masser som kan benyttes både til veg- og betongformål. Volumet er beregnet til 1,4 mill. m3, og blir ved store uttak raskt uttømt. På sikt blir det derfor nødvendig å dra lenger bort fra sentrum for å hente masser.

Forekomst 17 Tørrfosskogen, som ligger ca. 22 km fra Storslett, peker seg ut som den viktigste på lenger sikt. Dette er en meget stor forekomst (88 mill. m3). Materialet kan benyttes til de vanligste veg- og betongformål. Forekomstene 15 Kjosvoll og 16 Skjønsfjell, som ligger like ved Tørrfosskogen, er også store og med masser av tilsvarende kvalitet som i Tørrfosskogen.

Etter oppdateringen i 1999 er to nye forekomster, som ligger relativt nært kommunesenteret, vurdert som viktige. Dette er 81 Tretten, som er en forholdsvis stor breelvavsetning med grove masser. Bergartsmaterialet er svakt, men vurderes som egnet til grusveger med liten trafikkbelastning. 80 Røyelelva er en stor elvevifte, men med liten mektighet over grunnvannsspeilet. Vurdert ut fra en bergartstelling er materialet av relativt god mekanisk kvalitet.

Forekomst 52 Oksfjorddalen - Stormoen den viktigste byggeråstoffressursen i dette området. Forekomsten har stor mektighet med grove masser som egner seg godt for knusing. Den ligger slik til at masseuttak er til liten sjenanse, og arealbrukskonfliktene er små. Kvaliteten på massene synes å variere noe innen forekomsten, men de kan benyttes til forsterknings- og bærelag og til asfaltdekker på veger med ÅDT < 1500.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Nordreisa kommune viser at det ble tatt ut 31.000 tonn sand og grus i kommunen i 1997. Med jevn fordeling ble de anvendt som tilslag i betong, til veggrus og som fyllmasse. Uttaket utgjorde 6.5 tonn per innbygger. Fra Tromsø ble det importert 3.000 tonn sand og grus, og dette gav et totalt forbruk på 34.000 tonn. Per innbygger ble 1997- forbruket 7.1 tonn. 38% av det totale forbruket ble brukt til veggrus, 31% til betongtilslag og 31% til andre formål.