Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Troms (19) Velg et annet fylke
Kommune: Kvænangen (1943) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.


Byggråstoffsituasjonen

Kvænangen kommune er rik på sand og grus og har masser som er egnet til de fleste formål. Det er registrert 43 sand- og grusforekomster. 18 av disse er volumberegnet til totalt 154 mill. m3. Av de 25 forekomstene det ikke er utført volumberegning for er 4 undersjøiske, de fleste andre er små forekomster som ligger inne på fjellet. Det er registrert 31 massetak hvorav 2 er i drift, 10 i sporadisk drift og 19 nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 74 mill. m3, en reduksjon på 52 %.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 4 pukkforekomster i Kvænangen kommune, tre er nedlagte brudd, mens den fjerde er et mulig uttaksområde. 504 Jøkelfjord pukk er en gabbro like ved Bergli i Jøkelfjorden. Bergarten er mørk, tett og finkornig. Normalt oppsprukket. Prøvepunktet ligger i en lav rygg, men terrenget stiger raskt mot sør. Liten overdekning på stedet. Iflg. berggrunnkartet (m 1 : 1mill.) er det gabbro i hele massivet mellom Jøkelfjord og Lille Altafjord. Analyseverdiene er meget gode og dekker kravene for bruk i vegdekker med årsdøgntrafikk på minst 15000. Forekomsten som ligger i et tynt befolket område, like ved sjø og veg, vurderes som meget viktig.

De forekomstene som er klassifisert som "Meget viktig" er: 11 Badderen , 14 Kjækan og 504 Jøkelfjord pukk. "Viktig" 1 Jøkelfjord, 2 Alteidet, 3 Nordkjosen, 4 Burfjord, 5 Kåsen gård, 9 Sørstraumen, 10 Nordstraumen, 13 Rydheim, 18 Kvænangsbotn, 19 Nordbotn, 32 Reinfjord, 33 Reinfjordbotn og 35 Storvatnet.

11 Badderen er et stort sandurdelta. Tidligere undersøkelser viser at avsetningen har en kompleks oppbygning med store variasjoner i kvalitet, både når det gjelder kornstørrelse og mekanisk styrke. Betongprøvestøpninger viser tilfredstillende resultater, men på grunn av den komplekse oppbygningen kan deler av forekomsten være mindre egnet. Forekomsten ligger sentralt, like ved E6, og vurderes som en meget viktig ressurs.

14 Kjækan er en relativ stor breelvvifte. Avsetningen består av grovkornige masser, grus, stein og noe blokk. Sentralt har vifta store mektigheter. Fallprøve-analysen viser at massene har noe høy flisighet, men ellers middels bra kvalitet. Forekomsten vurderes som en meget viktig ressurs.

Kommunen har rikelig reserver av sand og grus og skulle være selvforsynt med slike byggeråstoffer i overskuelig framtid.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige,


lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.


Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Kvænangen kommune viser at det ble tatt ut og forbrukt 2.600 tonn sand og grus i 1997. Det tilsvarer 1.8 tonn per innbygger. All uttatt masse dette året ble brukt innen kommunen, og kommunen hadde ingen import av masser fra andre kommuner. 73% av det totale forbruket ble benyttet som veggrus og 27% ble brukt til andre formål.


Denne utskriften ble generert 07.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse