Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Finnmark (20)

Kommune:

Alta (2012)

Ressursrapport pr.13.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Alta kommune har overskudd av sand og grus til alle bruksformål. De største forekomstene ligger i dalgangene langs Altaelva og i Eibydalen. Kvaliteten på massene er god øst for Kvenvik-Kåfjord, men av litt dårligere kvalitet vest for dette området.

Det er registrert i alt 216 forekomster av sand og grus i kommunen. Av disse er 135 beregnet til samlet å inneholde 693,5 mill. m3. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 52 massetak. Av disse er 1 i drift, 7 i sporadisk drift og resten nedlagt. Berggrunnen i vestlige deler av kommunen består av svake bergarter. Dette gir løsmasser med høyt innhold av svake bergarter i grusfraksjonen og mye glimmer og skiferkorn i sandfraksjonen. I øst finns sterke bergarter, som bedrer løsmassekvaliteten i noen forekomster.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 343,5 mill. m3, en reduksjon til ca 50 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert.

Sand og grusforekomsten 45 Jordfallet sandtak - Raipas er en meget viktig i forsyningen av sand og grus i regionen og er derfor klassifisert som regionalt viktig ressurs. Forekomsten er et isranddelta med grovkornige masser og en relativt klar overflate 70 moh. Det er et stort uttak i forekomsten. Analyser viser at massene egner seg til bærelag og forsterkningslag i vei, samt til vegdekker for veger med ÅDT mellom 1500- 3000. Knust fjell fra nærliggende pukkverk (502) blandes med grusen. I kombinasjon med pukk gir massene fra grusforekomsten et godt produkt til de fleste byggtekniske formål i Vest-Finnmark. Arealbrukshensyn (grunnvannsanlegg) gjør imidlertid at det bør vurderes å ta mindre grus og tilsvarende mer pukk.

I tillegg er deler av forekomstene 51 Sierra, 44 Karibakken-Lampe og 56 Garajokkmoen vurdert som meget viktige lokale ressurser. 51 Sierra er en stor breelvavsetning som er bygd opp til 70-75 moh. Avsetninga er grovkornig i overflata. Området rundt et massetak i sporadisk drift anses å være meget viktig til forsyning av lokalområdet. 44 Karibakken- Lampe er en randås som avgrenses av finkornige avsetninger i nord og sør, av elva i øst og fjellet i vest. Øytun Folkehøgskole ligger innenfor forekomsten. Et område rundt det nedlagte massetaket er klassifisert som meget viktig. 56 Garajokkmoen er en breelvavsetning mellom Eibyelva og Garajokka, trolig avsatt fra begge dalførene. Et snitt i massetak viser et 2-3 meter tykt topplag over minst 8 meter underliggende lag av grove sand og grusmasser, iblandet litt stein. Området rundt massetaket er vurdert til å være meget viktig.

Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

23 andre sand- og grusforekomster er vurdert som viktige. Dette er (sortert etter volum): 49 Øvre Peskamoen, 47 Skoaddovarremoen, 1 Kvenvikmoen, 189 Ulvelvmoen, 74 Sandfallmoen, 57 Garajokkmoen nord, 48 Røstmoen, 185 Kviby/Furubakken, 163 Ullsvåg, 81 Vinamoen, 180 Melsvika, 55 Eibyelva, 148 Ørplasselva, 53 Langvasslia, 171 Bognelv, 54 Goskamark, 195 Stokkedalen, 87 Gargialia, 209 Komagfjord, 192 Sarvesjåkka, 181 Skillefjord, 206 Lerresfjordelva og 204 Lerresfjorddalen. Det samme gjelder de delene av forekomst 44, 51 og 56 som ikke er vurdert som meget viktige. Resten av forekomstene i Alta kommune vurderes som lite viktige eller er ikke vurdert.

vurderes som lite viktige eller er ikke vurdert.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert, prøvetatt og analysert tre steinbrudd for pukk, i tillegg til en typelokalitet for kvartsittskifer i Alta kommune.

502 Raipas steinbrudd er klassifisert som meget viktig. Forekomsten er en mørk kvartsskifer der materialet brukes som tilslag for asfaltproduksjon. 503 Isberget er en forekomst innenfor en rødlig kvartsitt. Forekomsten vurderes som viktig. Analyser viser at massene fra begge forekomstene egner seg til bærelag og forsterkningslag i vei, samt til vegdekker for veger med ÅDT mellom 5000- 15000.
I tillegg tas det ut stein til elveforebygging ved forekomst 504 Pæskanasen. Dette uttaket anses som lite viktig for forsyningssituasjonen i Alta kommune.