Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Finnmark (20)

Kommune:

Lebesby (2022)

Ressursrapport pr.20.10.2009

Byggråstoffsituasjonen

Lebesby kommune har mange sand- og grusforekomster, og har overskudd av sand og grus til alle typer bruksformål, men massene er ujevnt fordelt i kommunen. De største forekomstene ligger i dalgangene ved Kunes og Adamsfjord. I de nordlige delene av kommunen er det lite løsmasser.

Det er registrert i alt 25 forekomster av sand og grus i kommunen. Av disse er 13 beregnet til samlet å inneholde 79 mill. m3. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 11 massetak i 11 ulike forekomster. Av disse er 1 i sporadisk drift og resten nedlagt.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 53 mill. m3, en reduksjon til ca 67 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Sand og grusforekomsten 12 Kunes er klassifisert som meget viktig i forsyningen av sand og grus i regionen.
Forekomsten består av store breelv- og elveterasser foran Storelva og Suossjåkka. Storfjorddalen inneholder de største volumene. Her ligger også Mestas store massetak, der det tas ut materiale til vegformål når det er behov for det.

5 andre sand- og grusforekomster er vurdert som viktige i kommunen. Dette er (sortert etter volum): 16 Adamsfjorddalen, 15 Ifjord, 7 Bukta, 2 Øvre Snappvikvatn og 22 Veinesholmen. 16 Adamsfjorddalen er en stor breelvavsetning, der betydelig mengde masser kan tas ut dersom det skulle oppstå behov for dette. Ifjord er terrasser langs Ifjordelva som kan ha lokal interesse. 7 Bukta består av breelv og strandavsetninger ved Lebesby, som kan ha interesse dersom det skulle oppstå større behov for masser. 2 Snappvikvatn kan være en fyllstoffreserve for Kjøllefjord, mens 22 Veinesholmen kan være en fyllstoffreserve for Lille Porsangen.
Resten av forekomstene i Lebesby kommune vurderes som lite viktige eller er ikke vurdert.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert, prøvetatt og analysert to steinbrudd for pukk, i tillegg til en typelokalitet for kvartsitt i Lebesby kommune.

501 Kjøllefjord er et molosteinbrudd i kvartsitt. Dette antas å være den viktigste forsyningskilden for asser i Kjøllefjord-området, og det har også vært levert molostein til andre fiskevær på Nordkinnhalvøya herfra. Ved 503 Reinoksvatnet er det tatt ut kvartsitt til vegbyggingen mellom Bekkarfjord og Hopseidet. Dette uttaket anses som lite viktig for forsyningssituasjonen i Lebesby kommune. På 502 Seivikneset er det tatt prøver av en rødlig kvartsitt i vegskjæring.