Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Finnmark (20)

Kommune:

Tana (2025)

Ressursrapport pr.20.10.2009

Byggråstoffsituasjonen

Tana kommune har mange sand- og grusforekomster, og har overskudd av sand og grus til alle typer bruksformål.

Det er registrert i alt 80 forekomster av sand og grus i kommunen. Av disse er 41 beregnet til samlet å inneholde 92,2 mill. m3. De øvrige inneholder også sand og grus, men er på grunn av liten mektighet, usikker utbredelse eller høyt sandinnhold ikke volumberegnet. I kommunen er det totalt registrert 52 massetak i 43 av forekomstene. Av disse er 2 i drift, 4 i sporadisk drift og resten nedlagt eller utplanert.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum.

Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 50,2 mill. m3, en reduksjon til ca 54 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Sand og grusforekomsten 14 Bajit Vidis er klassifisert som meget viktig i forsyningen av sand og grus i kommunen. Området er en langstrakt breelvterrasse. Mesta driver massetak i forekomsten.

6 andre sand- og grusforekomster er vurdert som viktige. Dette er (sortert etter volum): 40 Lismajåkka, 46 Sieidajåkka, 59 Basavzejåkka øst, 72 Suossjåkka, 79 Raudberget og 80 Blåberget. 40 Lismajåkka er den klart største forekomsten i kommunen. I denne brrelvavsetningen like ved Tana bru har det vært tatt ut store mengder tidligere. Ved 46 Sieidajåkka er det full drift i et breelvdelta. 59 Basavzejåkka øst er en del av en større breelvterrasse der Basavzejåkka munner ut i Julelvdalen. 72 Suossjåkka består av to breelvterrasser ved Suossjåkka. I begge de to sistnevnte har Mesta tidligere drevet massetak. 79 Raudberget og 80 Blåberget er uttak i skredur på østsiden av munningen av Tanaelva. Resten av forekomstene i Tana kommune vurderes som lite viktige eller er ikke vurdert.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert, prøvetatt og analysert fem steinbrudd, i tillegg til en typelokalitet for rød sandstein i Tana kommune.

501 Tana Kvartsittbrudd er klassifisert som meget viktig i den lokale forsyningen av byggeråstoff. Ved de 4 resterende registrerte uttakene er det tatt ut stein til elveforbygging. Disse uttakene anses som lite viktige for forsyningen av byggeråstoff i Tana kommune.