Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Finnmark (20)

Kommune:

Sør-Varanger (2030)

Ressursrapport pr.17.12.2008

Byggråstoffsituasjonen

Sør-Varanger kommune har betydelige mengder sand og grus som er utnyttbar til byggetekniske formål. Den største forekomsten i kommunen – Høybugtmoen – er båndlagt av flyplass og forsvarets virksomhet, men det finnes nok naturgrus andre steder i kommunen til å dekke behovene i overskuelig framtid.
Det er registrert 177 sand- og grusforekomster i kommunen. 100 av forekomstene er volumberegnet til å inneholde 386 mill. m3 sand og grus. På grunn av arealkonflikter, vern og kvalitetsvariasjoner er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregning av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 150 mill. m3.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
Innenfor de forekomstene som er vurdert som meget viktige og viktige i en framtidig forsyning av byggeråstoff er det et teknisk utnyttbart volum på 46 mill. m3, men 2/3-parter av dette volumet utgjøres av randsonen på 71 Høybugtmoen og 61 Knutmoen ved finskegrensen. De øvrige forekomstene utgjør likevel store reserver målt i forhold til årsuttak i regionen.
To forekomster er vurdert som meget viktige. 76-Hallonenåsen har fortsatt betydelige reserver med naturgrus av god kvalitet, og i tillegg er det åpnet steinbrudd i området på en gneis som har meget gode egenskaper som pukk. Massetaket drives av Oscar Sundquist AS. 141 Nittisekshøgda har et volum på ca. 1 mill. m3,og utgjør et viktig uttaksområde i området ved Svanvik. Uttak skjer i regi av Mesta.
For å begrense transportavstandene er det viktig at det finnes uttak spredt rundt i kommunen som kan dekke et lokalt behov for masser. Følgende forekomster bør vurderes sikret til råstoffuttak i arealdelen av kommuneplan: 61 Knutmoen, 110 Storsteinneset (øst i kommunen), 93 Tårnet, 174 Svanemyra nordvest / 160 Gjøkåsen / 146 Skjernes i Pasvikdalen, 43 Perbekken mellom Neiden og Bugøyfjord, 32 Sopnesmyra vest for Bugøyfjord og 6 Brenngammen på veien til Bugøynes.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det blir i liten grad produsert pukk fra fast fjell i kommunen i dag (2008), men det er igangsatt prøvedrift i Hallonenåsen. I Bjørnevatn vil det også bli produsert pukk til eget bruk i dagbruddene og for salg.