Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune:

Trysil (0428)

Ressursrapport pr.17.03.2011

Byggråstoffsituasjonen

I Trysil kommune finnes godt med med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert i alt 87 sand- og grusforekomster, der 36 er volumberegnet til å inneholde nærmere 29 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 17.7 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 51 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 2% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 4% allerede er drevet ut, og hele 91% er skogbevokst. De resterende 3% er dyrkningsjord. Om lag 50 av forekomstene er breelvavsetninger, mens ca. 30 består av morene. Noen få forekomster er elveavsetninger og noen kombinasjoner av breelv og morene.

Forekomstene ligger spredt rundt omkring i den arealmessige store kommunen, fordelt på hoveddalføret, Ljørdalen og ved Søndre Osen. Materialet i alle forekomstene har en jevn og god kvalitet med et høyt innhold av sterke bergarter som kvartsitt, sandstein og granitt. I kommunens forekomster er det registrert til sammen 73 større og mindre massetak. Det er kun drift i to og sporadisk uttaksvirksomhet i tre, mens 68 er nedlagt. Mange mindre massetak er blitt etablert i forbindelse med bygging av skogsbilveger på et tidligere stadium, men er ikke blitt benyttet etter at vegene ble operative.

Sentralt i kommunen er det registrert to pukkforekomster med drift. Det har vært en storstilt utbygging av hytter i Trysil i løpet av en kortere periode, hvor mye av den produserte pukken har gått til dette formålet. Analyser fra forekomst 504 Nordre Fuglsjøen og 503 Høgåsen viser at materialet kan benyttes på svært høyt trafikkerte veger. Produksjonen av pukk dekker kommunens behov for slike byggeråstoffer. I tillegg er to lokaliteter øverst i Ljørdalen prøvetatt og analysert med tanke på framtidig uttaksvirksomhet.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Forekomst 29 Mannfloen er vurdert som en meget viktig ressurs i kommunen, hvor materiale anvendes som asfalttilslag. 12 forekomster er vurdert som viktige i forsyningen av sand og grus i et lengre tidsperspektiv, hvor det nødvendigvis ikke drives uttak i dag. Disse er 5 Eidet, 13 Eltdalen, 15 Langegga og 16 Holla i nordlige deler av kommunen. Videre forekomst 44 Lilleeng og 47 Vesle Osensjøen i sørvest, 31 Lutnes i sør og forekomstene 73 Storsjøen, 74 Flersjødammen, 75 Flera og 84 Tangåa i øst. Flere av disse er viktige for vedlikehold og nybygging av skogsbilvegnettet. Sentralt i kommunen ligger forekomst 86 Nordre Fuglsjøen, som også er vurdert som viktig.

Pukkforekomstene 503 Høgåsen og 504 Nordre Fuglsjøen er begge vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoffer i kommunen. I 2009 ble det produsert over 120.000 tonn med pukk i kommunen fra disse stedene.

Trysil kommune er på kort og lang sikt selvforsynt med både sand, grus og pukk til byggetekniske formål.