Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune:

Åmot (0429)

Ressursrapport pr.08.02.2011

Byggråstoffsituasjonen

Åmot kommune er svært godt forsynt med med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 67 sand- og grusforekomster, hvor 43 er volumberegnet til å inneholde nærmere 197 mill. m³. 57 av forekomstene er breelvavsetninger, mens 10 er morenepreget. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 104.9 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 24 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 9% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 1% er drevet ut og 89% er skogbevokst. Den siste prosenten er dyrkningsjord.

De største forekomstene ligger i Glommadalføret samt på begge sider av Rena-elva. I Osdalen, nordøst i kommunen, er det også lokalisert flere store forekomster, i tillegg til noen mindre i Slemdalen og Åstadalen. Langs elva Julussa er det registrert betydelige mengder med ensgradert sand. Materialet i forekomstene har jevnt over god kvalitet, men enkelte forekomster innholder en god del svake bergarter som skifer. I kommunens forekomster er det registrert til sammen 100 større og mindre massetak. Det er kun drift i to og sporadisk uttaksvirksomhet i ti, mens resten er nedlagt. Mange mindre massetak er blitt etablert i forbindelse med bygging av skogsbilveger på et tidligere stadium, men er ikke blitt benyttet etter at vegene ble operative.

Sentralt i kommunen, ved Langbakken, har det i den senere tid vært drevet pukkproduksjon på kvartsitt. Det var ingen drift i 2010, men området er regulert for videre uttak. Ikke langt unna, ved forekomst Haugedalen (industriområde), er det prøvetatt materiale av en sparagmitt. Prøven er ennå ikke analysert. Ved Tykkeriset, litt lenger nord er det en nedlagt forekomst i gabbro. Helt øst i kommunen produseres det sporadisk pukk ved Enlia steinbrudd.

Ved Osa kraftverk er det registrert en steintipp, hvor det meste av massene allerede er blitt brukt. Det er imidlertid noe masse igjen.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Forekomst 23 Gjeslia og 49 Strand er vurdert som meget viktige ressurser i kommunen. 5 andre forekomster er vurdert som viktige i forsyningen av sand og grus. Disse er 17 Hovdmoen, 20 Kildesaga, 25 Stenmoen, 27 Osmoen og 42 Neverdalen. Forekomst 20 benyttes av Forsvaret. Flere av forekomstene er viktige for vedlikehold og nybygging av skogsbilvegnettet.

Forsvaret har hatt et stort forbruk av masser fra 1997 i forbindelse med byggingen av Rena leir, Region Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. Det er blitt benyttet masser fra "eget territorium", med knuste masser fra Deifjellet i tillegg til sand og grus.

Pukkforekomstene 501 Langbakken og 502 Enlia steinbrudd er begge vurdert som viktige i forsyningen av byggeråstoffer i kommunen. Steintippen 801 Osa kraftverk er også vurdert som en viktig forekomst i kommunen. Åmot er selvforsynt med sand, grus og til dels pukk.