|
I Stor-Elvdal kommune finnes det brukbart med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 57 sand- og grusforekomster, hvor bare 18 er volumberegnet til å inneholde 35.6 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 16.1 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De øvrige 39 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 25 av disse er punktlokaliteter i morene. 13% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 2% er drevet ut og 79% er skogbevokst. De siste seks prosentene er dyrkningsjord.
De fleste og største forekomstene ligger i Glommadalføret, men flere forekomster ligger også opp dalføret mot Folldal. Materialet i forekomstene har jevnt over god kvalitet, med et høyt innhold av sterke bergarter som gabbro, granitt, kvartsitt og sandstein. I kommunens forekomster er det registrert til sammen 54 større og mindre massetak. Det er kun drift i ett og sporadisk uttaksvirksomhet i sju, mens resten er nedlagt.
Helt sør i kommunen, ved Strand, drives det pukkproduksjon på sparagmitt. Analyseresultatene indikerer at materialet er sterkt, og at det kan anvendespå veger med høy trafikkbelastning. Litt vest for Koppang i nærheten av Vinjevegen, er det åpnet et brudd for pukkuttak (Ulbergkletten). Masser herfra er benyttet til Vinjevegen, og består av øyegneis.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
Forekomst 56 Glomstad er vurdert som den aller viktigste grusressursen i kommunen. Her er materialet svært grovt, og det knuses ned til mindre fraksjoner for bruk til flere ulike formål. Analyseresultatene er gode. I tillegg er 8 andre forekomster er vurdert som viktige i forsyningen av sand og grus. Disse er 5 Enden, 7 Hamntjønna, 13 Mogrenda, 17 Landøymoen-Sundfloen, 19 Tannfetten, 31 Møkleby, 38 Søkkunda og 57 Trya.
Pukkforekomsten 502 Strand er vurdert som meget viktig, mens 501 Ulbergkletten er vurdert som viktig i forsyningen av byggeråstoffer i kommunen. Kommunen er selvforsynt med sand, grus og pukk.
|
