Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Oppland (05) Velg et annet fylke
Kommune: Lillehammer (0501) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.31.05.2013


Byggråstoffsituasjonen

Lillehammer kommune har store totale volum av sand og grus. Det er til sammen registrert 41 sand- og grusforekomster og 6 pukkforekomster i kommunen. Av grusforekomstene er 30 volumberegnet til å inneholde ca. 73 mill. m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 30 mill. m3, en reduksjon på 40 %.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt, klassifiseres forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen, og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
I Lillehammer kommune er 40 Hovemoen klassifisert som en regionalt viktig forekomst. Kun en sand- og grusforekomster og en pukkforekomst er vurdert som meget viktige lokale ressurser, mens ni sand- og grusforekomster og en pukkforekomst er vurdert som viktige.

I dag er det mer eller mindre kontinuerlig drift bare i forekomst 40 Hovemoen som har et utnyttbart volum på knapt 15 mill. m3 sand og grus med god kvalitet til de fleste formål. Det har vært flere massetak med forskjellige produsenter i forekomsten. I dag er det Litra AS som står for produksjonen av byggeråstoff fra forekomsten. Massetak 1 og 4 er drevet sammen og er i dag hovedmassetaket i forekomsten. Videre tas det ut masser fra massetak 8 og sporadisk fra massetak 2. Massene består av sand, grus, stein og blokk med varierende innbyrdes fordeling. Gjennom knusing og sikting foredles massene til de fleste veg- og betongformål. Materialets mekaniske egenskaper er gode og massene kan benyttes til de fleste formål. Med sin sentrale beliggenhet vil Hovemoen være et viktig forsyningsområde for disse byggeråstoffene, både for kommunen og distriktene rundt. Med en maksimal utnyttelse, og uttaksvolum tilsvarende dagens, vil ressursen vare i ca. 100 år.

I 36 Bottom er det sporadisk små uttak i dag. Forekomsten inneholder grove masser som er egnet for knusing og brukt til ulike formål. Det er små mengder igjen i forekomsten, men den er vurdert som en meget viktig lokal så lenge ressursene varer. 34 Jørstadmoen er klassifisert som viktig selv om store deler er nedbygd. Det er ingen uttak i dag, og betongfabrikken produserer på tilkjørte masser. Det finnes imidlertid utnyttbare masser igjen i forekomsten.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 6 pukkforekomster i kommunen. 503 Roverud driver i en sparagmitt med gode mekaniske egenskaper og er vurdert som en regionalt viktig forekomst. 504 Horn ble åpnet i forbindelse med bygging av ny veg og er vurdert som en meget viktige forekomst i forsyningen av byggeråstoff.


Uttak og forbruk

I følge mineralstatistikken for 2012 er det produsert 345000 tonn sand og grus dette året. Det finnes ikke tall for hva massene er brukt til, men sansynligvis til forskjellige formål i nærområdet. Det var meget beskjeden produksjon av pukk fra fast fjell dette året.


Denne utskriften ble generert 04.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse