|
Dovre kommune har god tilgang på grus til byggetekniske formål. Det er registrert 57 grusforekomster, der 20 er volumberegnet til å inneholde 76.3 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 52.8 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De 27 resterende forekomstene inneholder også grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. (Det er viktig å legge merke til at det utnyttbare volumet er meget høyt, spesielt på grunn av to store avsetningen på Hjerkinn og i Dørålen, trekkes disse i fra er det utnyttbare volumet 25.6 mill. m³). 4% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, 37% er skog, 5% består av dyrka mark og 2% er utdrevet massetak. De resterende 57% består av myr, barmarksområder el.l.
Grusforekomstene deler seg i to hovedgrupper. Det ligger en kombinasjon av elve- og breelvavsetninger i dalføret langs Lågen fra Dombås og ned mot kommunegrensa til Sel. Her er det store variasjoner i kornstørrelser og volum i de ulike forekomstene. I fjellområdene i nord og øst ligger breelv-, bredsjø- og sanduravsetninger med meget store volum. Grusuttak foregår i hovedsak ved forekomstene nede i dalføret. Det er drift i et massetak i hver av forekomstene 7 Ilka, 12 Joramo og 52 Rotvoll. Det er også registrert sporadisk virksomhet i 10 Lie og 29 Ryddølsåa.
Ressursknapphet på grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. I Dovre kommune ligger to pukkforekomster som har vært i drift (501 NSB-bruddet og 502 Hellberget). Begge disse er nedlagt med tanke på produksjon av pukk. I 502 Hellberget har pukk vært et biprodukt ved produksjon av kvartsittskifer. I NSB-bruddet har det tidligere vært uttak av jernbanepukk.
Grusforekomstene 7 Ilka, 12 Joramo og 29 Ryddølsåa er vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoffer i kommunen. Flere forekomster har vurderingen viktig og sees på som nødvendige supplementer og framtidige områder for grusforsyning i kommunen. I vurderingen inngår også forekomstenes volum og beliggenhet i forhold til aktuelle forsyningsområder.
Kommunen er selvforsynt med grus, men må få tilkjørt pukk fra produksjonssteder utenfor kommunegrensen ved behov.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol. |
