|
Lesja kommune har god tilgang på grus til byggetekniske formål. Det er registrert 33 grusforekomster, der 30 er volumberegnet til å inneholde 94.9 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 50 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De 2 resterende forekomstene inneholder også grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 4% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, 85% er skogbevokst, 5% består av dyrkningsjord og 2% er utdrevet massetak. Resten av arealet (4%) består av beiteland, myr el.l.
Grusforekomstene ligger hovedsakelig langs dalføret ved Lågen og Lesjaskogsvatnet og inneholder volummessig store mengder grus. Det er flere forekomster der vifteavsetninger fra sidedaler kommer ut i hoveddalen. Det er drift i et massetak i hver av forekomstene 3 Oppva, 18 Lordalen og 24 Kårbuseter. Det er også registrert sporadisk virksomhet i 3 Oppva 9 Nordsletten og 11 Tandsætri 1. Én analyse av materiale fra forekomst 18 Lordalen viser meget gode resultater for bruk i faste dekker på veg.
Ressursknapphet på grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. I Lesja kommune har det ikke vært produsert pukk før i 2011 (forekomst 501 Sjåheimberget). Én analyse av glimmergneis fra 501 Sjåheimberget viser gode resultater med tanke på mekanisk styrke, men begrensede egenskaper til bruk i faste vegdekker. Forekomst 502 Lordalen murestein er registret som et nedlagt muresteinsbrudd hvor det er mulig å produsere pukk. Mekanisk test av bergarten gir gode resultater med tanke på bruk i vegdekker.
Grusforekomstene 3 Oppva, 18 Lordalen og 24 Kårbuster er vurdert som meget viktig i forsyningen av byggeråstoffer i kommunen. Flere av forekomstene er klassifisert som viktige. Pukkforekomsten 501 Sjåheimberget - Bjorli er vurdert som viktig. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon.
Kommunen er selvforsynt med grus og i stor grad pukk (fra 2011).
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol. |
