Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Oppland (05)

Kommune:

Nord-Fron (0516)

Ressursrapport pr.19.06.2013

Byggråstoffsituasjonen

Nord-Fron kommune har store utnyttbare volum med sand og grus av god kvalitet. Det er til sammen registrert 45 forekomster i kommunen. Av disse er 40 sand- og grusforekomster, 4 steintipper etter kraftverksutbygging og 2 fjelluttak for produksjon av pukk. 24 sand- og grusforekomster er beregnet til totalt å inneholde ca. 70 mill. m3 sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 30 mill. m3, en reduksjon på 57 %. De øvrige 13 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet i forhold til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet.

I 22 av kommunens forekomster er det registrert 34 massetak. Kun 3 av disse har mer eller mindre kontinuerlig drift. Det blir sporadisk tatt ut masser i 14 massetak mens 17 er nedlagt.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol

3 Brynsmoen er den viktigste forekomsten i forsyningen av byggeråstoff. Mektigheten er anslått til 10 meter som med dagens arealbruk gir et utnyttbart volum på ca. 9 mill. m3. Med maksimal utnyttelse og årlige uttaksmengder på dagens nivå vil forekomsten vare i ca. 90 år. Det er to massetak i drift i forekomsten. Massene foredles gjennom knusing og brukes til flere ulike formål i kommunen. Ut fra analyseresultater som foreligger kan massene brukes til faste dekker på veger med ÅDT< 1500.

4 Lomoen har et anslått utnyttbart volum på vel 5 mill. m3 fordelt med 2,6 på nedsiden av riksveg 256 og med 2,5 mill. m3 i de dyrkede arealene på oversiden av denne. Det er ikke utført mekaniske analyser, men bergarts- og mineraltellinger viser samme fordeling som for 3 Brynsmoen. Forekomsten forventes derfor å inneholde masser med tilsvarende gode egenskaper til veg- og betongformål. Det er viktig at ressursene i disse forekomstene utnyttes før ny E6 bygges.

9 Slangen er en annen av kommunens store forekomster med et beregnet utnyttbart volum på knapt 8 mill. m3. Det er tatt ut betydelige mengder sand og grus som foredles gjennom knusing og siktig. Analyseresultatene viser tilfredsstillende verdier for bruk til faste vegdekker med ÅDT 1 500-3000. De søndre delene av forekomsten ligger innenfor landskapsvernområdet etablert i 2011. Forekomsten er en meget viktig ressurs i forsyningen av byggeråstoff i distriktet, og bør derfor fortsatt utnyttes til aktuelle veg- og betongformål. 24 Jora er også meget viktig i forsyningen av masser i området rundt Kvam, og ikke minst for vedlikehold av fjellvegene i området. Materialet tilfredsstiller kravene for bruk i vegdekker med ÅDT 1 500-3 000.

I 21 Bakken er det tidligere tatt ut masser med en kvalitet som tilfredsstiller kravene for bruk til faste vegdekker med ÅDT 5000-15 000. Sammen med 28 Kamfoss, 31 Sandåa, 40 Keøkla, 41 Flakken og 42 Åremoen er forekomsten vurdert som viktig.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Selv om kommunen har store sand- og grusreserver er det viktig at man ikke sløser med kvalitetsmasser. Som et supplement til sand og grus kan produksjon av pukk fra fast fjell være et alternativ. For vegformål er knust fjell å foretrekke dersom man har bergarter med tilfredsstillende kvalitet. Det er under etablering et pukkverk, 501 Grindberget, nordvest for Vinstra som vil dekke mye av behovet for grove masser. Det er også åpnet et pukkverk, 502 Lauåsen, i forbindelse med etablering av hytteområde. Forekomsten bør også være tilgjengelig for senere bruk.

Det er tidligere også tatt ut masser til vegformål fra en steintipp etter kraftverksutbygging. Som et alternativ til uttak av fast fjell, kan flere steintipper være aktuelle for utnyttelse.

For å sikre tilgang til grus og pukk som byggeråstoff i framtida og unngå arealkonflikter, anbefales det at de viktigste grus- og pukkforekomstene reservers som områder for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.

Uttak og forbruk

Mineralstatistikken for 2012 utarbeidet av Direktoratet for mineralforvaltning og Norges geologiske undersøkelse viser at det ble solgt noe over 170 000 tonn sand og grus dette året. Det ble ikke produsert pukk fra fast fjell. Salgstallene viser at dette utgjør over 29 tonn per innbygger. Forbruket per innbygger i Norge av grus og pukk var 11,8 tonn i 2012. Mye tyder derfor på at det eksporteres masser ut av kommunen og forbrukes andre steder.