|
Ringebu kommune har mange sand- og grusforekomster og er med dagens forbruk selvforsynt med denne type byggeråstoff i lang tid framover. Til sammen er det registrert 61 sand- og grusforekomster. 45 av grusforekomstene er volumberegnet til å inneholde 41 millioner m3 sand og grus. På grunn av forskjellige årsaker som beliggenhet, arealkonflikter og varierende kvalitet til byggetekniske formål er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregning av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Under oppdateringen av databasen er denne modellen benyttet og gir 23 millioner m3 utnyttbare mengder, en reduksjon på ca. 41 %. De to største forekomstene er 27 Myssmøregga og 14 Moheim - Myre som er beregnet å inneholde henholdsvis ca. 3,8 rundt og 3 millioner m3. Ellers har 5 Frya industriområde og 11 Risøya m.fl., 25 Hirkjølen, 22 Remdalsbrua og 6 Vålas vifte fra 1 - 1,5 millioner m3. De øvrige forekomstene har begrensede utnyttbare volum, se Grusforekomster.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål rundt om i landet. I Ringebu kommune er det registrert fem pukkforekomster. Av disse er 501 Kleivberga fjelltak i drift og produserer pukk av en lys arkose med god kvalitet. I 542 Elstad har NSB tidligere tatt ut masser og 504 Steinberget er et skiferbrudd hvor det er produsert noe pukk fra overskuddsmasser. 502 Fåvang og 503 Bølia er typelokaliteter hvor bergartstypen i området og kvaliteten på denne er bestemt.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol.
Av pukkforekomstene er 501 Kleivberga klassifisert som en regionalt viktig forekomst på grunn av bergartens kvalitet og egenskapene for bruk i faste vegdekker på veger med stor trafikkbelastning. Av sand- og grusforekomstene er tre forekomster klassifisert som meget viktige i den lokale forsyningen av sand og grus som byggeråstoff, mens fem forekomster er vurdert som viktige. De øvrige synes i dag å være mindre interessante for utnyttelse, men dette kan endres over tid.
For å sikre tilgang til grus og pukk som byggeråstoff i framtida og unngå arealkonflikter, anbefales det at de viktigste grus- og pukkforekomstene reservers som områder for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.
|
