Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Oppland (05)

Kommune:

Gausdal (0522)

Ressursrapport pr.20.06.2013

Byggråstoffsituasjonen

I Gausdal er det store sand- og grusressurser av god kvalitet. Det er i alt registrert 46 sand- og grusforekomster og 5 fjellforekomster i kommunen. Total mengde for 31 volumberegnede forekomster er ca. 24 mill. m3 sand og grus. På grunn av forskjellige årsaker som beliggenhet, arealkonflikter og varierende kvalitet til byggetekniske formål er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregning av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Under oppdateringen av databasen er denne modellen benyttet og beregner de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål å være ca. 13 mill. m3, en reduksjon på 46 %.

I de sydlige delene av kommunen kan behovet for masser til vegformål og fyllmasse dekkes i de nærmeste årene fra forekomsten 22 Evenhaugen. Kvaliteten med hensyn til grusmaterialets styrke er akseptabel for lokale formål. Ved Forset ligger de beste forekomstene i kommunen og det største uttaket har skjedd fra forekomst 18, men uttakene her er avsluttet. I dag skjer uttakene fra forekomst 20 Forset øst, hvor massene tilfredsstiller de fleste krav både til veg- og betongformål. Forekomsten bør derfor utnyttes maksimalt i framtida. Videre nordover i Vestre Gausdal kan forekomst 9 Borgmoen, 40 Smedlia, 42 Brenden og 5 Kvisberglia nedre forsyne nærområdet med vegmateriale og fyllmasse. I kommunens vestlige deler peker først og fremst forekomst 11 seg ut, selv om denne også har verdi som fritids- og rekreasjonsområde.

Ved Segalstad er det tidligere tatt ut masser fra forekomst 28, men arealet er nå dyrket opp. Det finnes forsatt masser som kan utnyttes i forekomsten. Også fra forekomstene 26, 27 og 37 er det tidligere tatt ut masser, men uttakene er nå avsluttet.

I Østre Gausdal er det tatt ut masser fra elveløpet i Gausa. Videre uttak må vurderes opp mot de ulemper dette kan påføre vassdraget. I forekomst 30 og 32 er det tidligere tatt ut masser med en kvalitet som tilfredsstiller behovet for fyllmasse og til bruk på det lokale vegnettet.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er fem pukkforekomster i kommunen og i 505 Kankerud produseres det pukk for byggetekniske formål. Bergarten har gode mekaniske egenskaper og materialet kan brukes til de fleste tekniske formål. I 503 Gausdal Kalk A/S er det tatt ut masser til jordbrukskalk og noe produksjon av pukk. 502 Killia skiferbrudd og 504 Børkhågåbekken steinbrudd produserte tidligere stein til anleggsformål. 501 Raudsjøen er en prøvetatt lokalitet hvor vurdering av bergartens egenskaper til pukk er foretatt etter gamle testmetoder. Materialet har middels gode egenskaper til vegformål.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol.

Pukkforekomsten 505 Kvisberglia og grusforekomstene 20 Forset øst og 22 Evenhaugen er klassifisert som meget viktige forekomster, mens 9 andre grusforekomster er vurdert som viktige i dagens situasjon, se grusforekomster.

For å sikre tilgang til grus og pukk som byggeråstoff i framtida og unngå arealkonflikter, anbefales det at de viktigste grus- og pukkforekomstene reservers som områder for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Gausdal kommune for 1991 viser at det ble tatt ut ca. 49.000 m3 sand og grus dette året. Ca. 15.000 m3 ble eksportert til Lillehammer kommune. Av dette ble 50 % brukt til veggrus, 29 % til betong, 12 % til vegdekker og 9 % til andre formål. Det totale forbruket av sand og grus i Gausdal var 34.6 m3. Forbruket pr. innbygger var 5,3 m3. 71 % av det totale forbruket ble brukt til veggrus, 15 % til vegdekke, 13 % til andre formål som bl.a. fyllmasse og 1 % til betongtilslag.

Mineralstatistikken for 2012 utarbeidet av Direktoratet for mineralforvaltning og Norges geologiske undersøkelse viser at det ble solgt bare ca. 26000 tonn sand og grus dette året. Sammenlignet med 1991 er dette mindre enn 49000 m3 som med en omregningsfaktor på 1,5 gir 73000 tonn. I tillegg til grus ble det i 2012 produsert 62000 tonn pukk fra fast fjell. Fordelt på innbygger utgjør det totale salget 14,3 tonn. Dette er litt over gjennomsnittet for landet som er på 11, 8 dette året.