Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Buskerud (06) Velg et annet fylke
Kommune: Ringerike (0605) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.06.03.2012


Byggråstoffsituasjonen

Ringerike kommune er landets rikeste på sand- og grusforekomster til byggtekniske formål. Det er registrert 49 forekomster der 35 er volumberegnet til 690.7 mill. m3. De tre forekomstene 31 Eggemoen, 32 Hensmoen og 34 Kilemoen utgjør alene ca. 508 mill. m3, ca 75% av kommunens totale reserver. Forekomstene domineres av sand, men innholder likevel store mengder grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 211 mill. m3, en reduksjon på 69 %. I kommuneplanens arealdel er det i dag sikret godt og vel 40 millioner m3 på Hensmoen og Kilemoen. Detaljundersøkelser av Eggemoen, utført av NGU har i tillegg gitt ca.20 mill. m3 utnyttbare mengder i den nordre delen av forekomsten.

32 Hensmoen og 34 Kilemoen har i lang tid vært viktige i forsyningen av sand og grus både lokalt, regionalt og til Oslo. Selv om det fra 31 Eggemoen ikke blir tatt ut masser er disse tre forekomsten klassifisert som nasjonalt viktige.

Syv andre forekomster er klassifisert som viktige. Dette er forekomster som på grunn av beliggenhet og egenskaper spesielt er ment å dekke et lokalt behov.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert fire pukkforekomster og tre lokaliteter for mulig framtidig pukkuttak i Ringerike. Det er drift i en pukkforekomst. 519 Vestsiden pukkverk som er meget viktig i forsyningen av knuste steinprodukter i denne regionen. Fastfjellsprøven tatt ved Gjørud gård har kvaliteter som tilfredsstiller de fleste formål. Det er imidlertid ikke tatt stilling til om denne bør åpnes for uttak.

Siden kommunen har overskudd av sand og grus og ligger geografisk nær Oslo, forventes at den også i framtida vil være en stor og viktig eksportør til regionen. Også pukk forventes å være en eksportvare til østlandsregionen i framtida. Det forutsettes at kommunene legger til rette for uttak ved langsiktig planlegging og fornuftig forvaltning av ressursene.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Ringerike kommune viset at det ble produsert 229.000 tonn pukk i Ringerike kommune i1999. Av dette ble 60.000 tonn eksportert. Det ble tatt ut 376.000 tonn grus. Av dette igjen ble 161.300 tonn eksportert til Oslo, Akershus, Oppland, Østfold og Vestfold. 60% av sand- og grusmassene gikk til betongframstilling. Ringerike importerte 27.000 tonn pukk og 1.000 tonn sand og grus i 1999. Totalforbruket av disse byggeråstoffene kom opp i 411.700 tonn. Per innbygger tilsvarte det 14.9 tonn. 45% av det totale forbruket ble brukt til betongtilslag. 25% til veggrus, 25% til andre formål som bl.a. fyllmasse og 5% til vegdekke.


Denne utskriften ble generert 06.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse