|
Hemsedal kommune har mange forekomster, men et begrenset volum sand og grus til byggeformål. Det er til sammen registret 25 forekomster. 20 er sand- og grusforekomster, 2 er punktlokaliseringer av massetak og 3 er steintipper fra kraftverksutbygginger. 13 av forekomstene er volumberegnet og inneholder til sammen knapt 6 mill. m3. Det er 20 massetak i kommunen. De aller fleste er små, nedlagte uttak hvor massene er brukt til lokale, private formål. Det er drift i 2 massetak, mens det sporadisk tas ut masser i 6. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 3,5 mill. m3, en reduksjon på 40 %.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål.
I framtida synes 7 Kyrkjebøen å være en meget viktig forekomst. Forekomsten inneholder en god del grove, grus- og steinrike masser egnet for knusing både til veg- og betongformål. Det er derfor viktig at hele forekomsten legges ut som område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. I forekomstene 1 Brendehaugane, 2 Nilshaugstranda og 5 Hornset tas det ut masser som kan benyttes til ulike tekniske formål. De beste massene finnes i haugene og ryggene innen eskersystemene. Det bør planlegges hvordan man best mulig kan utnytte disse forekomstene videre og regulere arealene til områder for råstoffutvinning i arealplanen.
I 9 Møllerplass er det tatt ut masser hvor området senere er tilbakeført til jordbruksland. Forekomsten har begrenset mektighet, men det kan framdeles tas ut masser mot vest fra dagens uttak. Forekomsten inneholder en god del grove masser som blir siktet fra. Disse massene bør knuses for å utnytte forekomsten maksimalt.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
