|
Ål kommune har mange sand- og grusforekomster, men meget begrensede mengder tilgjengelig for uttak til veg- og betongformål. Det er registrert til sammen 35 forekomster. Av disse er 6 steintipper fra kraftverksutbygginger. De fleste løsmasseforekomstene er små og ligger i fjellområdene nord for hoveddalen. 18 forekomster er volumberegnet og inneholder til sammen ca. 6 mill. m3. De øvrige forekomstene er stiplede områder med usikker utbredelse og mektighet, eller punktlokaliseringer av mindre massetak i morenemasser brukt til de lokale setervegene. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 4 mill. m3, en reduksjon på 51 %.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert ett mulig fremtidig uttaksområde for pukk og en typelokalitet i Ål. En typelokalitet kan eksempelvis være en prøve tatt i en vegskjæring. 501 Hovda og 502 Kleivi er prøvepunkt langs vegskjæringer for kvalitetsvurdering av bergartene. Flere bergarter og områder bør vurderes for en mulig etablering av et pukkverk.
De viktigste forekomstene har vært 5 Lauvdalen hvor det er tatt ut betydelige mengder de senere åra og 2 Skarvannstølen hvor det tidligere er tatt ut en god del masser fra flere massetak. Sentralt langs hoveddalen har steintippene vært viktige forsyningskilder for byggeråstoff. I forekomst 15 Oppsjøtippen er det tatt ut og foredlet masser til vegformål. Denne forekomsten er nå nærmest utdrevet. I 13 Trillhustippen, 14 Nubbgårdstippen og 16 Saglitippen 1 er det tatt ut noe masse, men alle inneholder betydelige mengder som kan utnyttes. Kvaliteten er varierende, men tilfredsstiller kravene til vanlige kommunale formål og til bære- og forsterkningslag i veger.
For å dekke framtidas behov for byggeråstoff synes de tre steintippene 13 Trillhustippen, 14 Nubbgårdstippen og 16 Saglitippen 1 og være meget viktige. Sand- og grusforekomster med god kvalitet er mangelvare i sentrale strøk av kommunen. Av forekomstene i fjellområdene i nord er 5 Lauvdalen viktigst. Disse massene bør brukes fornuftig og transport av masser ned i bygda synes bare unntaksvis å være aktuelt, og da til betongformål. I dag importeres masser til betongtilslag fra Nes kommune.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
