|
I Hol kommune er de fleste sand- og grusforekomstene små, har begrenset mektighet og varierende egenskaper til tekniske formål. Det er registrert 19 sand- og grusforekomster og 5 steintipper fra kraftverksutbygginger i kommunen. 11 forekomster er volumberegnet og inneholder til sammen vel 7,5 mill. m3 sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 4 mill. m3, en reduksjon på 48 %.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 2 pukkverk i kommunen. Fra 516 Stryknasfjorddammen har Statenes vegvesen tatt ut og knust fjell i tilknytning til en steintipp i området. Dette uttaket er nå avsluttet. I 519 Hol st. pukkverk har NSB knust fjell for produksjon av fortrinnsvis jernbanepukk. Det er også registrert 3 mulige fremtidige uttaksområder og 5 typelokaliteter av pukk.
Det er registrert 22 massetak i kommunen hvorav bare ett uttak i forekomst 21 Moen er i drift i dag. I 11 mindre uttak blir det sporadisk tatt ut begrensede mengder til lokale og private formål. 10 tidligere registrerte massetak er nedlagt. I forekomst 1 Gvonnestulen bør ressursen utnyttes bedre ved at de grove grus- og steinrike massene som er siktet fra og lagret knuses og benyttes som veggrus før nye uttak blir satt i gang. For å spare på sand- og grusforekomstene i regionen bør det vurderes å etablere et pukkverk. I den forbindelse har NGU vurdert bergartene i åtte områder for muligheten for produksjon av pukk. Noen av disse bergartene er prøvetatt for analysering av mekaniske egenskaper.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
