|
I Sigdal kommune er det mange små sand- og grusforekomster. Totalt er det registrert 46 grusforekomster der 31 er volumberegnet til totalt 16.4 mill. m3. Det er også registrert en steintipp og tre steinbrudd. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 7,3 mill. m3, en reduksjon på 56 %.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er tatt en bergartsprøve fra 504 Plassen for å vurdere bergartens egenskaper for produksjon av pukk. De senere åra har knust fjell fra 502 Endeåsen og knuste tunnelmasser fra 41 Hogra steintipp vært viktige i forsyningen av grovt, knust tilslag.
Flere av forekomstene er punktlokaliseringer av mindre massetak i morenemateriale. Spredt rundt i kommunen er det 40 massetak. De fleste av disse er mindre uttak som har dekket et lokalt og privat behov for masser. I dag skjer de viktigste uttakene av sand- og grus fra fire sand- og grusforekomster. I de aller fleste forekomstene er sand den dominerende kornstørrelsen, noe som begrenser anvendelsen av massene.
Med dagens forbruk vil kommunen i lang tid framover være selvforsynt med fint tilslag til betongprodukter og andre formål hvor slike masser brukes. Også i framtida synes 36 Stormoen, 2 Hellum og 12 Engersmoane å bli sentrale i forsyningen av slike masser. Ved 9 Gunnerud vil en omlegging av vegen åpne muligheter for utnyttelse av ressursene mot øst. Disse forekomstene vil dekke kommunens behov i minst 100 år. I forekomst 11 Enger er det en god del grovt materiale i massetaket vest på forekomsten, nær rotpunktet på vifta. Også i 29 Kleivflata er det grove masser med mye stein og stor blokk. Disse forekomstene bør undersøkes nærmere for å vurdere kvalitet og mengde for knusing til grovt tilslag for veg- og betongformål.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. |
