Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Buskerud (06) Velg et annet fylke
Kommune: Modum (0623) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.07.03.2006


Byggråstoffsituasjonen

Modum kommune er fylkets nest største gruskommune. Det er registrert 26 sand- og grusforekomster, tre steintipper, to pukkforekomster og en prøvelokalitet for mulig framtidig pukkuttak. 19 av sand- og grusforekomstene er volumberegnet til 137.7 mill. m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 53 mill. m3, en reduksjon på 61 %.

Det er registrert over 30 massetak i kommunen. De aller fleste av disse er små uttak som har dekket et lokalt behov, men som nå er nedlagt eller i helt sporadisk bruk. Fra 2 Kjølstadmoen er det tidligere tatt ut masser fra fem massetak. I dag er den sydlige delen av forekomsten lagt ut som friluftsområde i kommuneplanen og videre uttak er derfor ikke ønskelig.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Utsprengte tunnelmasser fra 30 Kattfoss knuses til bærelagsmasser for vegformål og til enklere kommunale formål. Steintippen er beregnet å være tømt i løpet av 3-4 år. Det er 2 pukkverk i kommunen. 514 Jarmoen pukkverk er nedlagt, mens 529 Langsrud er i drift og forsyner distriktet med grovt, knust tilslag til ulike formål.

Forekomst 15 Vestre Spone er viktig i leveringen av sand til spesielle formål. Materialet tørkes og siktes i ulike fraksjoner og en stor del av dette eksporteres ut av fylket. For øvrig er massene egnet som tilslag i betong. 7 Slettmoen inneholder masser egnet til betongtilslag. Prøvestøping av materiale gir fastheter som tilfredsstiller kravene til minst C 35. I den nordre delen er massene egnet for knusing. Materialet gir noe høye sprøhetstall, men kan brukes til de fleste vegformål. 529 Langsrud produserer pukk med kvaliteter egnet for vegdekker med ÅDT< 1500.

Også i framtida må kommunen basere sin forsyning av byggeråstoffer på de forekomstene som benyttes i dag. De viktigste sand- og grusforekomstene vil også i framtida være Slettmoen, Vestre Spone, Jarmoen, Bøen og Veslehaug og for knust tilslag Langsrud pukkverk.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Modum kommune viser at det i 1999 ble produsert 33.000 tonn pukk i kommunen. Av dette ble halvparten eksportert til Ringerike og Øvre Eiker. Det ble tatt ut sand og grus fra flere massetak med et samlet volum på 125.200 tonn. Over 65% ble eksportert ut av kommunen. Med en pukkimport på 29.000 tonn, og en grusimport på 1.000 tonn fra Øvre Eiker, ble totalforbruket av sand, grus og pukk 91.700 tonn. Per innbygger utgjør dette 7.4 tonn. 68% av totalforbruket ble brukt til formål som bl.a. fyllmasse, 23% til veggrus og 9% til betongtilslag.


Denne utskriften ble generert 06.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse