|
Kommunen har store volum sand og grus. Det er registrert 30 sand- og grusforekomster i kommunen. Disse er volumberegnet til 34.7 mill. m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 15,5 mill. m3, en reduksjon på 55%.
Det er spesielt tre forekomster som er interessante som forsyningsområder i framtida. Deler av 12 Honsmarka og 13 Krillåsen er i kommunedelplanen regulert som område for råstoffutvinning. Områdene omfatter massetakene og de nærmeste arealene. For å sikre tilgang til masser også lenger fram i tiden, må større arealer avsettes til dette formål på bekostning av arealer for landbruk, natur og friområde. I følge Grus og Pukkdatabasen er forekomstene anslått å inneholde henholdsvis 9 mill. og 3 mill. m3. Dette ville dekke kommunens behov for denne type masser i 200 år, mens det i dag bare ubetydelige volum sikret for utnyttelse i kommunedelplanen. Forekomst 10 Stenset med ca. 1 mill. m3 overveiende sandige masser er viktig som forsyningsområde for betongtilslag.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert fem pukkforekomster og påvist tre "mulig fremtidige uttaksområder". Det er flere pukkverk i drift i kommunen og kvaliteten på pukken er god. Fra 509 Hokksund pukkverk tilfredsstiller materialet kravene for dekker på veger med årsdøgntrafikk < 15.000. Fra 518 Burud kan materialet brukes i dekker på veger med årsdøgntrafikk < 3.000. 502 Fudderud er et steinbrudd med meget god kvalitet. 534 Renningsåsen gir også meget god kvalitet. 501 Vardeåsen tilfredsstiller kravene til dekker på veger med årsdøgntrafikk < 15.000. 503 Damåsen har også en kvalitet som dekker de fleste krav.
Med uttakstall tilsvarende 1999 vil sand- og grusreservene rekke for mange års forbruk. Kommunen er selvforsynt med pukk, og den vil kunne fortsette med eksport til andre kommuner også i framtida. Dette forutsetter imidlertid at ressursene blir forvaltet på en fornuftig måte gjennom langsiktig planlegging av kommunen.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
