Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Buskerud (06) Velg et annet fylke
Kommune: Lier (0626) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.06.03.2012


Byggråstoffsituasjonen

Lier kommune har store forekomster med kvalitetsmessig god sand og grus. Det er registrert 21 sand- og grusforekomster i kommunen. 14 av disse er volumanslått til å inneholde 48.2 mill. m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 24 mill. m3, en reduksjon på 50 %.

Forekomst 3 Lyngås er på grunn av eksport til Oslo klassifisert som en nasjonal viktig forekomst i forsyningen av byggeråstoffer. Viktige grusforekomster er også 4 Egge og 6 Meren. Kvalitetsmessig er også 13 Solbergdalen og 14 Poverudbyen viktige.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert en pukkforekomst i drift, og to nedlagte. Åtte forekomster er registrert som mulige framtidige områder for pukkproduksjon og en er registrert som typelokalitet for et område. 518 Lierskogen pukkverk er en sentral leverandør av kvalitetspukk for alle typer vegformål i regionen. Denne forekomsten er registrert som en nasjonalt viktig forekomst. Fjellforekomstene 501 Hornstua, 502 Meren, 503 Overskylla, 506 Vefsrud og 507 Nordelva, som er prøvelokaliteter, anses å være mulig ressurser i en framtidig forsyning av kvalitetspukk.

Både ved grus og pukkuttakene er det miljømessige ulemper for nærområdene. For de viktigste forekomstene, 3 Lyngås og 4 Egge, er det utarbeidet uttaksplaner for maksimal utnyttelse av ressursene. Tilsvarende burde også vært gjort for 6 Meren. Ved en framtidig omdisponering av arealene på forekomstene 1 Brastad, 5 Sørdal og 12 Sylling, kan framtidig grusuttak være et alternativ. Aktuelle områder for grusuttak bør tas med i kommuneplanen for å sikre utnyttelsen av disse ressursene, og dermed sikre tilgangen til sand og grus i framtida.

Med langsiktig planlegging og fornuftig forvaltning av ressursene vil kommunen være selvforsynt med byggeråstoffer i mange år framover. I tillegg vil kommunen fortsatt kunne eksportere masser til nabokommunene.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Lier kommune viser at det ble produsert 382.700 tonn pukk i Lier i 1999. Av dette ble 173.200 tonn eksportert, i all hovedsak som veggrus til Asker og Bærum. Dette året ble det i kommunen også tatt ut 192.700 tonn sand og grus. Av dette ble 121.200 tonn eksportert, vesentlig som tilslag i betong til Asker og Bærum i Akershus, Sande i Vestfold, Oslo og Nedre Eiker. Med en import på 4.500 tonn fra Modum ble totalforbruket av sand, grus og pukk 285.500 tonn til sammen, tilsvarende 13.5 tonn per innbygger. 35% av det totale forbruket ble brukt til vegdekke, 29% til betongtilslag, 25% til veggrus og 11% til andre formål som bl.a. fyllmasse.


Denne utskriften ble generert 05.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse