Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Vestfold (07) Velg et annet fylke
Kommune: Lardal (0728) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.23.10.2006


Byggråstoffsituasjonen

I Lardal kommune er det registrert 31 sand- og grusforekomster. 26 av disse er volumberegnet til 21.5 mill. m3. Mange av forekomstene har et høyt finstoffinnhold, og er mindre egnet til høyverdig teknisk bruk. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 11,5 mill. m3, en reduksjon på 46 %.

De største og viktigste forekomstene i kommunen er nr. 6 Otterstad (1,5 mill. m³), 12 Grini (4,8 mill. m³) og 24 Herlandsdalen (4,2 mill. m³). Forekomst 6 Otterstad ligger på vestsiden av Lågen, helt nord i kommunen. Dette er en breelvavsetning med stor mektighet av sand og grus. Det er to massetak i forekomsten, som begge er i spordisk drift. For tiden blir lite masse uttatt. Snittene i massetakene viser lagdelt, godt sortert sand og grus, hvor sand dominerer. Lite grov grus og stein. I massetak nr. 2 er snitthøydene opp til 30 m.

Forekomst 14 Grini som er anslått til å være den største, ligger øst for Lågen, sør i kommunen. Det er ett stort massetak i forekomsten med opp til 30 m høye snitt. Snittene er nedrast og det er derfor vanskelig å bedømme kornfordelingen på massene, men de synes vesentlig å bestå av sand. Den relativt finkornige sammensetningen av massene gjør at avsetningen har begrenset anvendbarhet.

Forekomst 24 Herlandsdalen ligger nordvest i kommunen. Den store forekomsten har stor variasjon i materialsammensetning og mektighet. Avsetningen er en blanding av breelvmateriale og ablasjonsmorene. Sortert sand og grus veksler med mer usorterte partier. Det har tidligere vært søppelfylling på avsetningen og masser fra forekomsten er blitt brukt til tildekking av søppelet. I dette massetaket er det fortsatt sporadiske uttak av masser. Snittene er nedrast, men det ser ut til å være godt sortert sand og grus med noe stein i de øverste 5 m, med underliggende ensgradert sand.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. I Lardal kommune er det registrert ett pukkverk, nr. 501 Steinholt. Bruddet som er i drift ligger i bergarten syenitt. Med langsiktig planlegging og fornuftig forvaltning av ressursene vil kommunen være selvforsynt med byggeråstoffene sand, grus og pukk i mange år framover.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Lardal kommune viser at det i 1999 ble produsert 40.000 tonn pukk som ble brukt i kommunen. Det ble tatt ut 5.000 tonn sand og grus, der 1.200 tonn ble eksportert til Siljan. Totalt forbruk av sand, grus og pukk i Lardal kommune i 1999 var 43.800 tonn. Per person blir det 18.8 tonn. 58% av det totale forbruket ble brukt til veggrus, 23% til vegdekke og 19% til andre formål.


Denne utskriften ble generert 07.05.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse