|
Skien kommunen er selvforsynt med grus og pukk. Når det gjelder sand og grus er forekomstene 1 Geiteryggen og 2 Nenset hovedreservene i kommunene. Båndlegging av arealene med bebyggelse eller veg må vurderes mot verdien av sand og grus. Det er totalt registrert 21 forekomster i kommunen hvorav 16 er volumberegnet til å inneholde 130 mill. m3 sand og grus. De øvrige forekomstene er ikke volumberegnet p.g.a. usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet og kvalitet. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Et bedre volumanslag for utnyttbar sand og grus til byggetekniske formål er ca. 23 mill. m3, en reduksjon på 82 %.
1 Geiteryggen er en volummessig stor forekomst, hvor betydelige deler av arealet båndlegges av bebyggelse, veger og flyplass. Totalt inneholder hele forekomsten ca. 120 mill. m3 sand og grus og er klassifisert som nasjonalt viktig, både ut fra god kvalitet på materialet og nær beliggenhet til sentrale forbrukssentra. I Geiteryggen er det i dag to massetak med uttaksvirksomhet. Ved Fjærekilen tas det ut finkornige masser, mens materialet i Skyggestein er mer sammensatt av fint og grovt. Begge massetakene har begrensede mengder igjen slik reguleringsplaner foreligger. For Skyggestein er det laget et forslag til reguleringsplan med et samlet uttak på 2.25 mill. m3 sand og grus. Med årlige uttaksmengder på 250.000 tonn er driftstiden anslått til ca. 16 år. For Fjærekilen er planen at det skal tas ut 470.000 m3 med årlige uttak på ca. 25.000 m3. Dette tilsvarer en driftstid på ca. 20 år. Hvis ikke nye areal innenfor Geiteryggen avsettes til uttak vil kommunen innenfor en 20-30 års periode gå tom for grusressurser.
2 Nenset, sentralt mellom Porsgrunn og Skien og er også nasjonalt viktig. Aktiviteten i massetakene er for tiden liten på grunn av ulike konflikter og manglende driftsplaner. Mye av forekomsten er allerede utdrevet i øst, men betydelige ressurser står igjen som rygger langs eiendomsgrensene. Det bør samarbeides på tvers av grensene for å få en fullstendig utnyttelse av reservene, slik at arealene blir frigjort for annen virksomhet. Den største ressursen ligger mot vest. NGUs beregninger for hele forekomsten viser knappe 10 mill. m3 masse. Når det reduseres for bebyggelse, sandinnhold og eventuelle andre konflikter, vil volumet utgjøre ca.4-5 mill. m3. Med uttakstall på ca. 200.000 m3 årlig, vil man kunne ta ut masser i ca. 20 år.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert to forekomster i drift i kommunen. 501 Voldsfjorden er klassifisert som nasjonalt viktig p.g.a. utstrakt eksportvirksomhet. 522 Bjørndalen pukkverk er også registrert som nasjonalt viktig. NGU har kartlagt muligheten for nye pukkuttak i kommunen hvorav 3 forekomster er vurdert som nasjonalt viktig og 4 som viktig for framtidig uttak.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktig forekomsten er i forsyningen lokalt er forekomstene klassifisert som meget viktig, viktig, lite viktig eller ikke vurdert. |
