|
Det er registrert 59 sand- og grusforekomster, seks steintipper, og tre pukklokaliteter i Nissedal. 31 av sand- og grusforekomstene har et volumanslag på til sammen 40.1 mill. m3. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen vil de utnyttbare mengdene til byggtekniske formål være ca. 20,6 mill. m3, en reduksjon på 51%. Selv med disse volumene er kommunen selvforsynt med sand og grus i uoverskuelig tid framover.
Forekomstene ligger spredt rundt i hele kommunen og antall massetak gjør at tilgangen til masser for private og lokale formål er god. Det er imidlertid mangel på grove, grus- og steinrike masser egnet for knusing til vegformål.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
De viktigste forekomstene er 58 Berlimoen som er klassifisert som meget viktig, mens 25 Fjone, 7 Trytetjønn, 24 Fjonemøane, 28 Dalsbekken, 3 Skarvetjønnmoen, 8 Vadmoen, 9 Eidstjønn vest, 29 Dåstjønn og 57 Berli er klassifisert som viktige. Bergartssammensetningen i løsmassene gir et sterkt grusmateriale. Det beste materialet har middels kvalitet og kan brukes til de fleste vegformål med den trafikkbelastning som er i distriktet. Innholdet av glimmermineraler og skiferkorn i sanden er så lavt at det ikke vil ha negativ innvirkning ved bruk som betongtilslag. Anvendelsesmulighetene for massene avhenger derfor for en stor del av kornstørrelsen. I de fleste forekomstene er sand den dominerende kornstørrelse. Ofte er denne finkornig og ensgradert, noe som begrenser bruken til tekniske formål.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. 501 Einangsfjellet ligger sentralt i forhold til Treungen og er klassifisert som meget viktig. 541 Fjone pukkverk og 550 Felli vest er kun av interesse ved opprusting av det nærliggende vegnettet. Det er sporadisk drift i samtlige tre uttak.
|
