Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Telemark (08)

Kommune:

Vinje (0834)

Ressursrapport pr.16.11.2004

Byggråstoffsituasjonen

I Vinje kommune har NGU registrert 79 sand- og grusforekomster, 13 steintipper og 2 steinbrudd. 36 av sand- og grusforekomstene er volumberegnet til totalt å inneholde 13.9 mill. m3. De øvrige er forekomster med usikker utbredelse, små mektigheter, ugunstig kornstørrelse eller punktlokaliseringer av mindre massetak i morene hvor området rundt ikke er vurdert som en ressurs. Volumet i steintippene er heller ikke tatt med , men der dette er oppgitt av kraftutbyggeren er det totale volum angitt i beskrivelsen av forekomsten.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 7,8 mill. m3, som bare er 56 % av det totale volum. Til tross for begrensede mengder vil man i Vinje kunne dekke behovet for masse til de fleste formål fra forekomster i egen kommune i lang tid framover. Forekomstene ligger langs dalgangene og er forholdsvis jevnt fordelt over hele kommunen. Bergarts- og mineraltellingene som er utført tyder på et styrkemessig godt grusmateriale og et lavt innhold av glimmer- og skiferkorn i sanden.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. To sand- og grusforekomster og en pukkforekomst er klassifisert som meget viktig og 13 sand- og grusforekomster og en pukkforekomst som viktig. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol.

I området Øyfjell - Longvikvatnet ligger flere store grusforekomster. Mange av disse domineres av sand og har begrenset mektighet over grunnvannsnivået, men en del har også en gunstig materialsammensetning og større mektigheter, blant annet 20 Rompomflaten.

I områdene rundt Rauland er det også store forekomster, men kvaliteten og mektigheten er varierende. Det tas i dag sporadisk ut masser med god kvalitet fra et stort massetak i forekomst 40 Hagen. I deler av 39 Raulandsgrend er det også masser egnet for uttak, men arealene er båndlagt av travbane og søppelplass.

Sør for Åmot er det flere mindre forekomster og i 4 Kvennhusteigane er det tatt ut betydelige mengder. I dag benyttes massetaket til søppelplass, men det bør foretas undersøkelser for å vurdere framtidige uttak i andre deler av forekomsten.

Ved Vinjesvingen er det også tatt ut betydelige mengder i forekomst 54 Svartemo. Forekomst 55 Vinjerui bør undersøkes nærmere for mulig framtidig uttak.

I området ved Haukeligrend er det flere forekomster. Spesielt 61 Sigridnes, hvor det i dag tas ut en del masser, er aktuell også som framtidig forsyningsområde. Fra Haukeligrend og vestover til fylkesgrensen er det få forekomster. De som finnes er båndlagt av arealbruk som i dagens situasjon gjør uttak av masser vanskelig.

Rundt om i hele kommunen er det mindre massetak i morenemasser som dekker behovet for fyllmasse og enklere private formål. Mange av disse er nedlagt uten at områdene er rehabilitert, noe som gir mange skjemmende sår i terrenget.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål.

I Vinje er dette behovet i stor grad dekt ved å utnytte de mange steintippene. Det er nå også etablert to fjelluttak for produksjon av pukk i kommunen. Begge disse, 501 Sveivarhylen og 502 Eidsbuvatn, er viktige i forsyningen av byggeråstoff, selv om 502 Eidsbuvatn har begrensede ressurser og er etablert for å dekke et lokalt utbygningsbehov. Ellers vil 502 Rogdeli, like over kommunegrensen til Tinn, være meget viktig for å dekke massebehovet også i Vinje.

Flere steder finnes det avsetninger med karakteristiske former som på en illustrativ måte viser avsmeltingshistorien etter siste istid. Dette er viktige naturdokumenter som bør vernes for inngrep. Dette gjelder blant annet forekomstene 34 Bikkjeliåi sør på Møsvanntangen, forekomst 43 øst for Bitdalsdammen og forkomst 22 sør for Longvikvannet.

Kommunen vil være tjent med å få utarbeidet en forsyningsplan for sand, grus og knuste steinmaterialer. På den måten vil man kunne etablere uttaksområder som dekker de enkelte deler av kommunens behov for byggeråstoffer i framtida, og unngår alle de små uttakene som finnes spredt rundt om i kommunen i dag. I tillegg får man en oversikt over hvilke byggetekniske formål som kan dekkes med lokale masser, og hvilke kvaliteter som eventuelt måtte importeres fra andre steder.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Vinje kommune for 1999 viser at det ble produsert 52.500 tonn pukk. Av dette ble 1.000 tonn eksportert til Bykle. Det ble videre tatt ut 30.900 tonn sand og grus hvor 1.100 tonn ble eksportert til flere av nabokommunene.

Med en import på 3.800 tonn pukk fra Tokke ble totalforbruket 85.100 tonn i Vinje i dette året. Per innbygger tilsvarer det 21.9 tonn, noe som ligger mye over landsgjennomsnittet.