Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Aust-Agder (09)

Kommune:

Birkenes (0928)

Ressursrapport pr.06.03.2012

Byggråstoffsituasjonen

Birkenes kommune er etter Bygland, den kommunen som har mest sand og grus til byggetekniske formål i Aust-Agder fylke. Ut fra sin beliggenhet til markedsområdet i Kristiansand-regionen og tilgang på kvalitetsmasser egnet til i første rekke betongformål, gjør kommunen til fylkets viktigste produsent av byggeråstoffer. Det er totalt registrert 29 sand- og grusforekomster der de fleste ligger i hoveddalføret fra Birkeland og sørover. 24 av forekomstene er volumberegnet til å inneholde 45,1 mill. m3 sand og grus. De øvrige sand- og grusforekomstene er ikke volumberegnet p.g.a. usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet og kvalitet eller ugunstig beliggenhet. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregning av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Et bedre volumanslag for utnyttbar sand og grus til byggetekniske formål er ca. 19,3 mill. m3, en reduksjon på 57 %.

I kommunen er det registrert 3 uttak som driver på urmasser langs Tovdalsvassdraget (30-Ytre Askerdalen, 31-Rislå og 32-Lonskleiva).

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert to steinuttak i kommunen (507-Bjohus steinbrudd og 508-Rugsland steinbrudd).

Det er registrert 4 masseuttak som er i mer eller mindre kontinuerlig drift i kommunen, mens det i 8 tas ut masser sporadisk. 18 masseuttak er registrert som nedlagt, mens bare 2 er blitt eller påbegynt utplanert etter endt uttak.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert.

Tre av sand- og grusforekomstene (3-Høgilt, 7-Rugslandmoen, 8-Bjorhus) er meget viktige for massetilgangen i Kristiansand-regionen, og er klassifisert som nasjonalt viktige ressurser. Ett av uttakene som driver på urmasser (31-Rislå) er klassifisert som meget viktig for framtidig utnyttelse i kommunen, og tre andre forekomster (16-Tveidemoen, 10-Storemoen og 32-Lonskleiva) er klassifisert som viktig.

Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Birkenes kommune for 1985 viser at det ble tatt ut 135.000 m3 sand og grus hvorav ca. 84.000 m3 ble eksportert til Kristiansand-regionen. Det ble importert ca. 6.000 m3 pukk for bruk til asfaltproduksjon lokalt. Innenfor kommunen ble det i 1985 forbrukt 57.500 m3 sand, grus og pukk. Hele 74% gikk til vegformål, 19% til betonganvendelse og de resterende 4% til andre formål som bl.a. fyllmasse.