|
|
Norsk versjon | ||||
| THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
| Province 709 - 646 | |||||
| (Last updated 11.jan.2024) | |||||
Name of Province : Vestfold larvikittkompleks |
| (Object Id : 0709,646,00,00) |
| Commodity |
| Main Type: | Granite and other igneous rocks | Sub Type: | Larvikite |
Location |
| County : | Vestfold (07) | Municipality : | Larvik (0709) |
| Map 1:50000: | Porsgrunn (1713-2) | Map 1:250000: | Skien |
Information(s) in free text format |
| Description |
| Larvikitt har vært utnyttet som blokkstein i over 100 år. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper, og det er stor sannsynlighet for at forekomsten er unik på verdensbasis. Samlet utgjør larvikittdriften Norges viktigste bergverk. I 2001 var det 7 firmaer i aktivitet med 370 ansatte som produserte totalt 145 000 tonn råblokk. Omsetningsverdien var 688 mill. kr. Svært liten andel går til bearbeiding innenlands; omtrent 100 % blir eksportert som råblokk. Utnyttelsesgraden i bruddene er liten; 90-95% av den brutte steinen vrakes. De store vrakmengdene kan være et problem, men de siste årene har man funnet en lønnsom anvendelse. England, Tyskland og Nederland har problemer med erosjon langs kysten og har god nytte av vraksteinen til kystforbygning. Årlig eksport av larvikitt skrotstein til dette formål var i 2001 anslått til 400 000 tonn med en verdi på 40 mill. kr. Larvikittkompleksets interne geologi var sparsomt kartlagt inntil 1997. Intrusivenes ringformede geometri ble påvist i 1978. Steinindustrien i området har utført sporadiske natursteinsundersøkelser, og i 1995 kartla NGU larvikittforekomstene i et område mellom Farris og Langangen for NSB. Konsulent R. Kvien sammenfattet i 1991 driftsområder og forekomster for Larvik kommunes reguleringsplan, og har forøvrig samlet typeprøver fra store deler av området. Dateringer av bergarten er utført av Dahlgren m. fl. (1998). I 1997 startet NGU en systematisk regional kartlegging av larvikittkomplekset. Undersøkelsene har lagt vekt på inndeling av bergarten i ulike natursteinstyper og kartlegging av områdets blokksteinspotensiale. Et ressursgeologisk kart som viser utbredelsen av larvikitt-typer og -forekomster er viktig for en god forvaltning av fremtidig blokksteinsdrift, som f.eks. ved arealkonflikter mellom steinindustrien og andre interessenter. Undersøkelsene har omfattet kartlegging i felt, geofysiske målinger fra helikopter (bergartenes magnetiske egenskaper, radioaktiv bakgrunnsstråling og elektrisk ledningsevne), tolkning av sprekke- og forkastningssoner, samt prøvetaking. Mellom Sandefjord og Porsgrunn er det kartlagt totalt 13 typer larvikitt, vesentlig på basis av variasjoner i farge og tekstur. Blant disse foregår det drift på 6 av typene. Antall typer som anses sannsynlig interessante for fremtidig utnyttelse er 8-9. Variasjonsmønsteret mellom larvikittypene kan være komplekst; det er ofte gradvise overganger mellom dem, og kan også forekomme raske variasjoner innen små områder. Larvikittkomplekset består av flere intrusjoner, dvs. selvstendige enheter av magma som har trengt inn i jordskorpa. Disse intrusjonene er måneskalkformede og definerer samlet en halvsirkel. Hele komplekset kom på plass over en periode på 8 mill. år. Intrusjonene blir suksessivt yngre (kutter hverandre) fra øst mot vest-nordvest, og viser i samme retning en gradvis utvikling fra kvartsførende larvikitt via nefelinførende, kvartsfri larvikitt til lardalitt og nefelinsyenitt. Det er i dag de nefelinførende larvikittene som har størst økonomisk verdi. Larvikittene er i hovedsak bygd opp av feltspat; en spesiell variant som gir det velkjente fargespillet i nyanser av blått og sølv(-gull-bronse). Fargespillet kan karakteriseres både ut fra farge og styrke/intensitet; to viktige faktorer for visuelt å kunne skille mellom forskjellige larvikittyper og -kvaliteter. Larvikittenes egenfarge (bunnfarge) varierer fra mørk grå, nesten sort, som i Klåstad-typen, til lys grå, som i Malerød- og nærliggende soner. Feltspatkrystallenes størrelse veksler fra 1-2 cm til 5-6 cm i ulike larvikittyper. Andre mineraler i bergarten er generelt fin- til middelskornet og mindre grovkornet enn feltspat. Larvikitt-typenes mineralogi er grovt sett identisk, små variasjoner forekommer i innholdet av enten nefelin eller kvarts og i innholdet av mørke mineraler (augitt-pyroksen, biotitt, amfibol, magnetitt, ilmenitt). Forøvrig kan svært finkornige mineraler dannet ved omvandling opptre. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller "kløv" eller "fargeplan". Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. Denne orienteringen følger i grove trekk de nevnte ringstrukturene, og det er en tendens til at kløvplanets helning er innover mot de sentrale deler av komplekset, dvs. mot lardalittene i nord. Helningsvinkelen varierer hovedsakelig fra 45 til 90 grader. Bergarten har en sekundær kløv langs feltspatens nest største flate, dvs. vinkelrett på hovedkløven, og denne kalles "bust". Lommer og ganger av pegmatitt (restsmelte fra siste stadium av størkningsprosessen) opptrer i hele larvikittområdet. Mengden av dem kan variere sterkt innenfor selv så små områder som et brudd. Andre forurensende innslag er ganger av rombeporfyr, diabas og finkornet larvikitt. Disse følger gjerne grensesoner mellom larvikitter, men kan også opptre sporadisk innen de enkelte sonene. Omvandling opptrer i partier gjennom hele larvikittkomplekset, i større og mindre grad, og ofte uregelmessig. Dette reduserer larvikittens estetiske kvalitet, fordi fargen endres og fargespillet kan brytes ned. Omvandlingen resulterer i fargeendringer mot enten hvitt (bleking), grønt eller rødt. Fargespillet påvirkes ikke av grønnomvandlingen. Bleking og rødomvandling bidrar derimot til å "spise opp" fargespillet. Grønn og rød omvandling er i de fleste tilfeller relatert til sprekker og større sprekkesoner som f.eks. dalsøkk. Bleking opptrer ofte på en svært usystematisk måte, men synes å være mest knyttet til grensesoner mellom intrusiver og områder med mye pegmatitter. De lyse larvikittypene er generelt mer oppsprukket enn de mørke typene. De har ofte uregelmessige korngrenser som binder kornene godt sammen, og spenningsavlastning har skjedd ved sprø brudd og dannelse av gjennomgående sprekker. I den mørke larvikitten er bindingen mellom mineralkornene svakere, og spenningsutløsning har i langt større grad skjedd ved dannelse av mikrosprekker langs korngrensene enn ved gjennomgående sprekkdannelse i bergarten. Derfor er det normalt større avstand mellom sprekkene i den mørke larvikitten, men denne har til gjengjeld en mer "åpen", porøs tekstur som fører til at den lettere forvitrer og får et dypere forvitringsprofil enn den lyse larvikitten. Topografien gjenspeiler i høy grad hvor man kan finne massive reserver og hvor bergarten er mer oppsprukket. Forekomstene av mest massiv larvikitt utgjør generelt høydedragene i terrenget, mens daler og søkk går langs sprekkesoner og fører i stor grad sterkt oppsprukket og til dels sterkt omvandlet larvikitt. Den viktigste retningen på forkastninger og hovedsprekkesoner er tilnærmet nord-syd. En annen viktig retning er langs larvikittens hovedkløv, dvs. sprekkesoner som definerer det samme ringmønsteret som larvikittypene. Sprekker som er orientert rundt 45 grader på disse to retningene og sprekker som er ca. parallelle med terrengoverflaten er også vanlig. |
| Historical significance |
| Tidligste dokumenterte funn av farvespillende feltspat og larvikitt i området var i henholdsvis 1794 og 1811. Førstnevnte kan ha vært fra pegmatittganger heller enn fra larvikitten. Den første brytning av larvikitt kom igang i 1884, da Ferdinand Narvesen anla brudd ved Fuglevik like sørvest for Stavern. Kort tid etter startet andre firmaer brudd på naboeiendommene; tyske Kessel & Röhl på Gomserød og Grevle, og N.S. Beer & Co. på Jaren. Steinen ble transportert 3 km langs vei til havn i Stavern. Den mørke Klåstadtypen larvikitt ble første gang brutt i 1888 på Lamøya ved Viksfjorden av firmaet E.A. Gude. Lamøya-bruddet ble nedlagt allerede året etter, steinen viste seg bl.a. å være noe løs, ha uren bunnfarve og hyppig opptreden av skjemmende lyse årer. Nye brudd kom til på stein av bedre kvalitet lengre nord langs Viksfjorden og opp mot Klåstad. Larvikittypen ved Stavern var mindre ettertraktet enn Klåstadtypen, og etterhvert som produksjonen tiltok i Tjølling-området avtok aktiviteten i Stavern-distriktet. Per 1916 var det kun ved Fuglevik her fortsatt var drift. Lysere larvikitt-typer, som Tvedalstypen/Blue Pearl, ble senere gjenstand for brytning enn de mørke larvikittypene i østlige del av larvikittkomplekset. Et unntak var på Håøya i Langesundsfjorden hvor firmaet Evensen & Schmüser tok ut lys larvikitt til eget steinhuggeri i Arendal fra 1893 eller like forut. Pr. 1916 er det rapportert om bruddvirksomhet flere steder, som ved Hovland og Fjellheim like nord for Larvik og nær Mørjefjorden ved Mørje, Auen og Tvedalen, men eksakt årstall for driftstart disse stedene vites ikke. Larvikitt ble ansett som en prydstein allerede fra de første driftsår, og bergarten ble fortrinnsvis anvendt som polerte produkter. Bruddene produserte råblokk. Disse ble solgt til steinhuggerier for bearbeiding. Endel av larvikittproduksjonen ble eksportert, det alt vesentlige i form av råblokk. |
| Location |
| Vestfold larvikittkompleks dekker området sør for Tønsberg og Skien mellom Oslofjorden og Langesundsfjorden. |
| Photo(s) from the Province area: |
|
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999 |
| Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages |
| Abstract: | |
| Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster. |
| Beard, Les P. , 1999 |
| Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages |
| Abstract: | |
| In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000. |
| Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998 |
| Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt. |
| ;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages |
| Heldal. T.; Herrevold, T. , 1995 |
| Larvikittforekomster mellom Farris og Langangen |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.122;10 pages |
| Abstract: | |
| Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt. |
| Mogaard, John O. , 1998 |
| Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages |
| Abstract: | |
| NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten. |
| Oftedahl, Christoffer; Petersen, Jon S. , 1978 |
| The Oslo paleorift - A review and guide to excursions. Excursion 6. Southern part of the Oslo Rift. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.337;163-182 pages |
| Oxaal, John , 1916 |
| Norsk granit |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 pages |
| Abstract: | |
| This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically. |
| Riiber, Carl C. , 1893 |
| Norges granitindustri |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.12;1-46 pages |
| Abstract: | |
| Forkortet: Norway possesses within herself the conditions favourable to the development of an extensive granite industry, viz, plenty of raw material, cheap labour and easy means of transport along the coast with its many fjords. On p.2 is given the statistics of the export of "dressed" stone (Huggen stein), whetstone (Brynestein) and other "worked stones". The amount of import is shown on p. 3. On p. 26 are described the granite and syenite quarries of southern Norway. The granite district (felt means district) of Iddefjord and Fredrikstad is near the Swedish border. The granite is greyish and of medium grain. The rock in the Oslo district in Hornblende-Syenite (Brøgger's Natron-quartz- syenite or Nordmarkite); the colour is red. The granite district of Drammens- fjord consists of a red granite which cuts very freely and regularly in one plane and is consequently much used for slabs (Fig. 19). The Larvik syenite-district. The rock is Augite-syenite (the Larvikite of Brøgger), rich in feldspar which gives the rock its colour, red, light or dark grey; the other constituents are chiefly augite, brown hornblende and olivine. Our Norwegian rock is a quite peculiar type of Augite-Syenite which is not known to occur elsewhere in the world. |
| Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003 |
| Forekomster av larvikitt - ressurskart |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages |
| Abstract: | |
| På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter. |
| References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
| Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342. |
Deposits related to the province |
| Municip. no. |
Object no. |
Deposit name. |
Economic evaluation |
| 0709 | 636 | Tvedalen | Very significant |
| 0709 | 637 | Fjellbo-Brånåklovås | Significant |
| 0709 | 647 | Liafjellet | Very significant |
| 0709 | 648 | Påskeberget | Minor interest |
| 0709 | 649 | Bjerke | Significant |
| 0709 | 650 | Gjerstadskogen | Significant |
| 0709 | 651 | Skåra | Could be significant |
| 0709 | 652 | Skisaker | Minor interest |
| 0709 | 653 | Furuberget | Minor interest |
| 0709 | 654 | Massåsen | Minor interest |
| The fact sheet was created on 24.04.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |