English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1644 - 007
	(Sist oppdatert 19.mar.2025)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 20.03.2017)

Economical:

Kan være viktig , (Confirmed 25.okt.2001 by Terje Bjerkgård)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	CU
	KIS

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1830 - 1830	Test mining	Company/Institution :Røros Kobberverk
			Drift på kobber
	1905 - 1905	Test mining	Company/Institution :Røros Kobberverk
			Pyritt
	1948 - 1948	Geophysics	Company/Institution :Geofysisk Malmleting
			Turam bakkemålinger
	1974 - 1974	Core drilling	Company/Institution :AS Sydvaranger
			3 hull over E-anomalien
	1974 - 1974	Geophysics	Company/Institution :NGU
			Helikoptermålinger, EM
	1975 - 1976	Geophysics	Company/Institution :NGU
			SP og VLF bakkemålinger

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Ordovician
	Dating:		Method:
	Genesis:	Vulkeks	Form:	Plate
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Finkornet (<1 mm)

Main alteration:

Klorittisering

	Strike/Dip:	200 / 60	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Ordovician

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Trondheim Nappe Complex
	Tectonic complex:	Meråkerdekket
	Igneous complex:

Group:

Fundsjø

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Chlorite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Wall rock	Skifrig grønnstein	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Greenschist

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Wall rock	Foliation	Strike/Dip :201 / 58	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies
	Wall rock	Fold axis	Dir./Plunge :257 / 54	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hessjø-feltet (både Hessjøgruva og Nygruva): Hessjø-feltet ligger på Gruvhøgda oppe på snaufjellet ca. 1020 m.o.h. på vestsiden av Kjølidalen, sør for Hesjøen. Malmen i dette feltet har utgående i to hovedområder hvor det har vært beskjeden gruvedrift. Dette er selve Hessjøgruva eller Gammelgruva i nord som omtales her og Gruvhøgda eller Nygruva ca. 1.5 km mot sør som har eget nummer i databasen: ST0196. Den del av Hessjøforekomsten som er kjent som selve Hessjøgruva ble mutet av Henning Irgens ca. 1670. Kobberverket overtok gruva i 1687, men på grunn av dårlig utbytte overdratt til Irgens igjen i 1693. Kobberverket tok ut i alt 4456 tønner malm i denne perioden. 1 malmtønne tilsvarer 0,247 m³ og regner vi egenvekt på 3500 kg/m³, blir dette litt under 4000 tonn malm. Drift etter kobber var ikke lønnsom så Irgens gikk over til å produsere kobbervitriol og senere oker. Det finnes flere røsteplasser fra oker-produksjonen ved gammelgruva. Denne produksjonen var imidlertid heller ikke lønnsom. Driften opphørte etter Irgens død i 1699. Ny sporadisk drift i gruva ble det på slutten av 1800-tallet etter at kobberverket hadde gjort nye undersøkelser i 1873 og 1881, nå vesentlig på svovelkis fra Nygruva. Malmen i Nygruva ble oppdaget i 1829 av Ingebret Larsen Ryen og drift ble satt i gang i 1830 av kobberverket. Undersøkelsesdriften her gav kun i alt 84 tønner malm med 3-4 % Cu. Å dømme etter de små dimensjonene på driftene i både Gammelgruva og Nygruva, er det klart at bare små mengder malm har vært drevet ut. I begge gruve-områdene består driftene av røskegrøfter og flere synker. Geofysiske målinger (TURAM) ble utført i 1948 og disse viste seks utholdende sterke ledere i området, hvorav flere samsvarte med de kjente mineraliseringene. Den sterkeste lederen,som fikk betegnelsen A, hadde imidlertid ingen utgående. Røros Kobberverk startet boringer i 1970 og fortsatte i 1971. Gruveselskapet A/S Sydvaranger fortsatte med videre boringer i 1974-75, og Killingdal Grubeselskab AS i 1976-77. I alt ble det boret over 12 000 m fordelt på 68 hull i løpet av 70-tallet. Boringene påviste tre store malmlinjaler, A, B, C som alle har fall på ca. 50 grader og innbyrdes avstand på ca. 300 m. Den totale horisontale utstrekningen er på knapt en kilometer. A-malmen som er best undersøkt, har en total bredde ca. 200 m og er fulgt 700 m langs fallet. B-malmen fører ca. halvparten så mye malm som A-malmen pr. meter langs linjalen og C-malmen fjerdeparten. Påvist malm er ca. 3 mill. t. med 1,7 % Cu og 1,4 % Zn. Innhold av andre elementer som Pb, Ag og Au synes å være meget lavt. Ingen av de tre malmlinjalene er avgrenset mot dypet med boringer og geofysikk indikerer at tonnasjen av mulig malm minst er like stor som den som er påvist. Gruvefeltet ligger i massiv grønnstein, epidot-aktinolitt-klorittskifer, tilhørende Hersjøformasjonen eller Fundsjøgruppen i Meråkerdekket i Øvre allokton i Trondheim dekke-kompleks. Metamorfosegraden er øvre grønnskiferfacies. Disse bergartene er antatt å være dannet i forbindelse med en øybue eller et marginalbasseng i forbindelse med en øybue. Bergartene er dannet i tidlig-ordovicisk tid utfra datering av tilsvarende bergarter lenger sør i Østerdalen. Nygruva eller Gruvhøgda Nygruva ligger ca.1,5 km sør for Hessjøgruva, i en liten dal sør for Gruvhøgda og representerer den sørligste delen av den langstrakte Hessjøforekomsten. Gruva er drevet på to mindre synker og en dagskjæring. Dagskjæringen er den sørligste driften og er drevet inn i en skrent på vestsiden av dalen, først 3-4 m på tvers av strøket, før den følger strøket og den rikeste delen av mineraliseringen mot nord i 3 m. Skjæringen er ca. 3 m dyp. Skifrigheten har strøk 201° og fall 58°. En småskala krenulasjon gir opphav til en lineasjon med retning 257° og stupning 54°. Innerst i skjæringen er den en ca. 1 m mektig sone bestående av massiv finkornet, svakt båndet pyritt-mineralisering i kvarts. Noe sinkblende opptrer i enkelte bånd. Massiv-sonen synes å kile ut langs strøket i begge retninger, men kan fortsette langs foldeaksen mot dypet. I heng til denne sonen opptrer karbonatholdig klorittskifer, mens i ligg opptrer vekslende klorittskifer og rikt impregnerte til semimassive bånd av pyritt i kvarts på cm til 0,5 m skala. Denne vekslende sekvensen kan følges helt ut av røsken. Sørligste synk ligger ca. 70 m nord for skjæringen. Den er en vannfylt loddsynk på 5 x 3 m. Det er ca. 1 m ned til vannspeilet og dybden er oppgitt til 13 meter. Tipphaugen rundt synken har et volum på ca. 100 m³. I nordveggen av synken opptrer to soner med massiv, båndet og finkornet pyrittmineralisering, 20 og 75-80 cm mektige. Disse sonene er omgitt og atskilt av en sone med klorittskifer. Nordligste synk ligger 140 m nord for dagskjæringen. Dette er også en vannfylt loddsynk på 3 x 2 m. Tippvolumet er ca. 25 m³ , så synken må være grunn. Mineraliseringen (prøve ST0196.04) består av massiv magnetkis-kobberkis med spredte mm-store pyrittkuber og med kvarts og enkelte amfibol-aggregater som gangmineraler. Massiv-sonen er omgitt av klorittskifer, som i liggen er svakt pyritt-impregnert. Tre borhull ble boret i 1974 av AS Sydvaranger på grunnlag av en svak EM anomali over mineraliseringene. Bh. 301 gikk gjennom 0.25 m malm med 3.00% Cu og 0.50% Zn, mens Bh. 302 og 303 kun gikk gjennom svak pyrittimpregnasjon.

Bibliography:

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Se under Hesjø gruve (ST0188)

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	ST0196.01	Dump	Sampler :Terje Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :5 Kommentar :Båndet, finkornet, massiv pyrittmineralisering med noe kobberkis og sinkblende i kvarts. Hyppige svarte «spetter» av amfibol. Prøve fra sørligste synk. No. of registrated element analyses = 1
	ST0196.02	Dump	Sampler :Terje Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :5 Kommentar :Båndet, finkornet sinkblende med noe kobberkis i kvarts. Båndingen er diffus og på mm til cm-skala. Prøve fra sørligste synk. No. of registrated element analyses = 1
	ST0196.03	Dump	Sampler :Terje Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :5 Kommentar :Massiv, finkornet pyritt-sinkblende mineralisering. Prøve fra tippen utenfor dagskjæring. No. of registrated element analyses = 1
	ST0196.04	Dump	Sampler :Terje Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :5 Kommentar :Massiv magnetkis-kobberkis med spredte mm-store pyrittkuber og med kvarts og enkelte amfibol-aggregater som gangmineraler. Prøve fra nordligste synk. No. of registrated element analyses = 1
	TB-Røros 23-02	Dump	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken Kommentar :Massiv pyritt-sinkblende, båndet, litt kobberkis No. of registrated element analyses = 1
	TB-Røros 23-03	Dump	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken Kommentar :Semimassiv pyritt med kobberkis-slirer No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Pit

(Objekt Id : 1644,007,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune :

Holtålen (1644)

Kart 1:50000:

Dalsbygda (1620-2)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.1256640

Breddegrad:

62.6712050

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

608865 m.

Y-koord:

6950751 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sink
			Element(s):	Kis Zn Cu Pb

Navn på locality : Pit

(Objekt Id : 1644,007,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune :

Holtålen (1644)

Kart 1:50000:

Dalsbygda (1620-2)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.1263880

Breddegrad:

62.6717680

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

608900 m.

Y-koord:

6950814 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sink
			Element(s):	Kis Zn Cu Pb

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1644 - 007 Hessjø-Nygruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0196.01	Dump	13155	9861	10	150	7	1.9	15.0
ST0196.02	Dump	14294	79426	24	339	1	-.3	36.0
ST0196.03	Dump	17051	30145	20	161	9	4.2	102.0
ST0196.04	Dump	17572	8088	9	365	12	4.2	75.0
TB-Røros 23-02	Dump	14500	98900	27	728	5	6.8	100.0
TB-Røros 23-03	Dump	23800	1375	21	572	5	5.0	46.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
ST0196.01	1.0	-1.0	23	18.1	2	1.00		3	4
ST0196.02	1.0	1.0	59	168.7	7	15.00		-3	-3
ST0196.03	-1.0	1.0	42	60.9	4	5.00		-3	6
ST0196.04	1.0	-1.0	40	22.4	6	-1.00		-3	6
TB-Røros 23-02	-5.0	5.0	187	210.0	-10	4.64	4	1	12
TB-Røros 23-03	-5.0	-1.0	83	3.8	-10	6.98	5	1	12

------------------

Sample No.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
ST0196.01					42.86	2	-1	247	16.49
ST0196.02					41.91	6	-1	275	17.35
ST0196.03					34.29	6	-1	893	17.54
ST0196.04					37.81	12	6	336	21.97
TB-Røros 23-02	121.00	5.10	0.42	19.30	10.00	7	9	244	31.80
TB-Røros 23-03	83.00	0.35	0.32	4.88	10.00	2	9	47	33.40

------------------

Sample No.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
ST0196.01	-2.00	-8.00	2		1.0
ST0196.02	-2.00	-8.00	20		3.0
ST0196.03	-2.00	-8.00	-2		12.0
ST0196.04	-2.00	-8.00	-2		1.0
TB-Røros 23-02	0.02	0.10	0	0.1	0.8	1.4	-1	-0.10	-0.05
TB-Røros 23-03	0.01	0.20	0	-0.1	-0.2	1.0	-1	-0.10	-0.05

------------------

Sample No.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	Na*	Mg*	Al*
ST0196.01		-1.00		-3
ST0196.02		-1.00		-3
ST0196.03		1.00		-3
ST0196.04		-1.00		3
TB-Røros 23-02	-0.05	-0.50	0.39		-0	-0	100	1700	2500
TB-Røros 23-03	-0.05	-0.50	0.38		-0	-0	100	300	400

------------------

Sample No.	P*	K *	Ca*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
ST0196.01
ST0196.02
ST0196.03
ST0196.04
TB-Røros 23-02	20	-100	700	1.00	80	10.75	-0.10	-0	1
TB-Røros 23-03	10	-100	100	0.10	-50	9.78	-0.10	0	0

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse