English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1942 - 010
	(Sist oppdatert 20.mar.2024)

Betydning

Offentlig:

Regional Importance (reg. 02.06.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 10.mai.2001 by Jan Sverre Sandstad)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	CO	0.05 %
	CU	1.37 %
	ZN	0.05 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1896 - 1899	Pitting
	1900 - 1905	Test mining	Company/Institution :Oxfjorddalen Copper Mining Co. Ltd.
	1906 - 1920	Test mining	Company/Institution :A/S Sulitjelma Gruber
	1952 - 1957	Test mining	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1953 - 1953	Geophysics	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1954 - 1954	Core drilling	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1962 - 1964	Geophysics	Company/Institution :NGU
	1969 - 1972	Geology	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver
	1969 - 1972	Sampling	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver
	1972 - 1972	Core drilling	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Vulkeks	Form:	Linse
	Main texture:	Durchbewegt	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	160 / 60	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Reisa Nappe Complex
	Tectonic complex:	Vaddas
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Hematite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Marcasite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Greenstone	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :160 / 60	Syn-mineralisation ;...Effect :Controls

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Utgående av Vaddas-mineraliseringen ligger i fjellsiden SV for Vaddas i en høyde av 500-750 m.o.h. Det er ca. 25 skjerp i utgående, og fra 7 stollinnslag (A-G) er det drevet flere km undersøkelsesorter. Utgående av malmen er kontinuerlig blottet fra innslag av stoll E til stoll B, en lengde på 1000 m, men det er hele veien vanskelig tilgjengelig. Mellom stoll A og B (400 m) er det i Grytlia uroverdekning, og en liten forkastning har forskjøvet malmen ca. 20 m, hvor den sørlige blokk er senket eller skjøvet mot øst. Stoll G er gjenrast i forkastningssonen, og gruven er nå ikke tilgjengelig sør for forkastningen. Mineraliseringene veksler noe i plassering innen en omkring 50 m mektig sone. Denne sone blir betegnet Vaddas-nivå med mineraliseringer, og ligger på toppen av Loftani grønnstein. En stjert-om-stjert (en echelon) oppbygning av forekomstene, med malmlinser i den temmelig smale sonen, synes å komme fram av EM-målingenes anomalibilde (Sakshaug & Brækken 1955). Malmens fall veksler mellom 40 og 80°, men er vanligvis omkring 50-60° mot vest. Fra undersøkelsesdriften er det funnet at fallet øker fra utgående og ned til stoll G. I detalj kan fallet og mektigheten til malmen veksle temmelig mye. Gjennomsnitlig malmmektighet varierer fra 0.7 m (1.4 % Cu) i stoll D til 2.8 m (1.8 % Cu) i stoll E. Malmtypen er en magnetkis-svovelkismalm med boller og fragmenter av grønnstein/amfibolitt fra sidesteinen, og i tillegg kvartsboller. Zn-innholdet i malmen er vanligvis mindre enn 0.1 %, kun et par av det store analyseantall viser opptil 0.8 % Zn. Sinkblenden er jernrik, ca. 10 vekt% Fe. Kadmium-innholdet i sinkblenden er bemerkelsesverdig høyt, gjennomsnitlig 0.78 % Cd. I et Zn-konsentrat ville et slikt Cd-innhold gi et godt økonomisk tillskudd, men i Vaddas-malmen er Zn-innholdet så lavt (0.01-0.1 %) at det ikke vil lønne seg å ta ut noe Zn-konsentrat av den grunn. Malmen er relativt Co-rik (oppimot 0.1 %), og den har opp mot ti ganger så mye Co som Ni. Edelmetallinnholdet er relativt lavt, og mest sannsynlig uten verdi, selv om sølvmengden i tre analyser av kobberkonsentrat ligger nær grensen (20 ppm) for at det overskytende sølv betales. Gullinnholdet synes å variere mye innen forekomsten, i ett tilfelle med en ekstremverdi på 2.5 ppm. Det er utført malmberegning for Vaddas gruve. Det som er tatt med er det som benevnes "massiv malm", dvs. malm med 40-60 % sulfider. Analyse av den massive malmen gir i gjennomsnitt knapt 25 % S, og det som er betegnet impregnasjon har 10- 20 % S. Ved malmberegningen er det kun regnet med Cu som verdiskapende element. De analyserte mektighetene fra malmen i gruva varierer sterkt, fra 10 cm og opp til flere meter sann mektighet. Ved malmberegningene er det satt opp to alternativer på henholdsvis 1.5 og 2.0 m minimal brytningsmektighet. Alt. I (1.5 m mektighet): 715 000 tonn med 1.37 % Cu. Alt.II (2.0 m mektighet): 853 000 tonn med 1.15 % Cu. Denne malmmengden er delvis oppfart.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Lindahl, Ingvar; Stevens, Brian P. J.; Zwaan, Klaas Bouke , 2005

	The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern Norway

;Norges geologiske undersøkelse;ARTIKKEL;NGU Bulletin; No.445;s.5-43 pages

Abstract:

The Vaddas area in the North Norwegian Caledonides is underlain by the Corrovarri Nappe, the uppermost unit of the Kalak Nappe Complex, and the overlying Vaddas Nappe representing the lowermost unit of the Reisa Nappe Complex. Both nappes form part of the Upper Allochthon. Only the upper part of the Corrovarri Nappe, the Nahpojohka Group, which at c.580 Ma was intruded by a rift-type, intracratonic to marginal basin, dolerite dyke swarm and related gabbro source rocks, has been studied in detail. It is proposed that the rocks of the Corrovarri Nappe were deformed during a poorly understood Finnmarkian tectonometamorphic phase, involving subduction and exhumation at around 500 Ma, and were part of the margin of the Baltican continent. The Corrovarri Nappe served as basement for the overlying stratigraphic sequence of the Vaddas Nappe, although the contact now represents a major tectonic break. (Forkortet)

Vogt, J.H.L. , 1920

	Vaddasgaisa malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 pages

Abstract:

Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt.

Lund, K. , 1920

	Kortfattet beskrivelse av A/S Vaddas Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 562;10 pages

	Abstract:
	Rapporten er vesentlig en teknisk vurdering anno 1920. Historikk om undersøkelse/eierforhold nevnes. Videre beskrivelse anleggsarbeid, gruvedrift, mulig oppredning og smelting og undersøkelser for utbyggning av vannkraft. Framtidig forslag om utbygging og kalkyle legges fram.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1955

	Geofysiske undersøkelser Vaddas gr./Loftani - Rieppis

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.139;18 pages

Abstract:

Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) i et 7,5 km langt felt (arel ca. 5 km2). Ved målingene ble det påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning, sammenheng og dyp. Dels korresponderer sonene med tidligere kjente malmganger, dels opptrer de som tidligere ikke iaktatte paraleller. Sonene gir tildels sterke indikasjoner. I rapporten foreslås orienterende boringer på de mest lovende soner. Det påpekes i rapporten at meget lange soner kan gi sterke el. magn. indikasjoner uten at det foreligger malmmektigheter av betydning.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	VADDAS-1	Dump	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :1 Kommentar :Massiv po-py-cpy malm, kvarts og amfibolfragmenter No. of registrated element analyses = 1
	VADDAS-2	Dump	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :1 Kommentar :Massiv po-py-cpy malm, kvarts og amfibolfragmenter No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Skjerp 1

(Objekt Id : 1942,010,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Troms (19)

Kommune :

Nordreisa (1942)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

21.5942030

Breddegrad:

69.7947210

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

522904 m.

Y-koord:

7743092 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(s):	Kis Cu

Navn på locality : Skjerp 2

(Objekt Id : 1942,010,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Troms (19)

Kommune :

Nordreisa (1942)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

21.5965420

Breddegrad:

69.7938970

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

522995 m.

Y-koord:

7743001 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(s):	Kis Cu

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1942 - 010 Vaddas

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
VADDAS-1	Dump	13060	650	25	625	39	3.1	8.0
VADDAS-2	Dump	14240	452	11	295	47	2.5	9.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
VADDAS-1	-.1	-.1	4	4.3	10	11.00	-1	-1	4
VADDAS-2	-.1	-.1	7	2.5	10	8.00	-1	-1	3

------------------

Sample No.	Se*	Ga*	Ge*	In*	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*
VADDAS-1	54.00	5.00	-1.00	-1.00	85	38	676	33.90	-1.00
VADDAS-2	34.00	5.00	-1.00	-1.00	94	41	596	32.40	-1.00

------------------

Sample No.	U*	W*	Nb*	Ta*	Sc*	Ti*	Te*
VADDAS-1	-1.00	-1	1.00	-1.00	11.00	2620	-1.00
VADDAS-2	-1.00	-1	-1.00	-1.00	15.00	3330	-1.00

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse