English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1942 - 010 | |||||
(Sist oppdatert 20.mar.2024) |
Navn på forekomstområde : Vaddas |
(Objekt Id : 1942,010,00,00) |
Borekjerner fra forekomstområdet: Se borehullsområde Vaddas |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Nordreisa (1942) |
Kart 1:50000: | Nordreisa (1734-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 21.5788340 | Breddegrad: | 69.8061090 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 522299 m. | Y-koord: | 7744356 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Co |
Produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | 715 tusen tonn | |
Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | ||
Ressurs estim. standard: | Ikke standardisert |
Betydning |
Offentlig: | Regional betydning (reg. 02.06.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 10.mai.2001 av Jan Sverre Sandstad) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
CO | 0.05 % | |
CU | 1.37 % | |
ZN | 0.05 % |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1896 - 1899 | Røsking | ||
1900 - 1905 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Oxfjorddalen Copper Mining Co. Ltd. | |
1906 - 1920 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber | |
1952 - 1957 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk | |
1953 - 1953 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk | |
1954 - 1954 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk | |
1962 - 1964 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1969 - 1972 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver | |
1969 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver | |
1972 - 1972 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
Hovedtextur: | Durchbewegt | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 160 / 60 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Vaddas | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Markasitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Greenstone | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :160 / 60 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Utgående av Vaddas-mineraliseringen ligger i fjellsiden SV for Vaddas i en høyde av 500-750 m.o.h. Det er ca. 25 skjerp i utgående, og fra 7 stollinnslag (A-G) er det drevet flere km undersøkelsesorter. Utgående av malmen er kontinuerlig blottet fra innslag av stoll E til stoll B, en lengde på 1000 m, men det er hele veien vanskelig tilgjengelig. Mellom stoll A og B (400 m) er det i Grytlia uroverdekning, og en liten forkastning har forskjøvet malmen ca. 20 m, hvor den sørlige blokk er senket eller skjøvet mot øst. Stoll G er gjenrast i forkastningssonen, og gruven er nå ikke tilgjengelig sør for forkastningen. Mineraliseringene veksler noe i plassering innen en omkring 50 m mektig sone. Denne sone blir betegnet Vaddas-nivå med mineraliseringer, og ligger på toppen av Loftani grønnstein. En stjert-om-stjert (en echelon) oppbygning av forekomstene, med malmlinser i den temmelig smale sonen, synes å komme fram av EM-målingenes anomalibilde (Sakshaug & Brækken 1955). Malmens fall veksler mellom 40 og 80°, men er vanligvis omkring 50-60° mot vest. Fra undersøkelsesdriften er det funnet at fallet øker fra utgående og ned til stoll G. I detalj kan fallet og mektigheten til malmen veksle temmelig mye. Gjennomsnitlig malmmektighet varierer fra 0.7 m (1.4 % Cu) i stoll D til 2.8 m (1.8 % Cu) i stoll E. Malmtypen er en magnetkis-svovelkismalm med boller og fragmenter av grønnstein/amfibolitt fra sidesteinen, og i tillegg kvartsboller. Zn-innholdet i malmen er vanligvis mindre enn 0.1 %, kun et par av det store analyseantall viser opptil 0.8 % Zn. Sinkblenden er jernrik, ca. 10 vekt% Fe. Kadmium-innholdet i sinkblenden er bemerkelsesverdig høyt, gjennomsnitlig 0.78 % Cd. I et Zn-konsentrat ville et slikt Cd-innhold gi et godt økonomisk tillskudd, men i Vaddas-malmen er Zn-innholdet så lavt (0.01-0.1 %) at det ikke vil lønne seg å ta ut noe Zn-konsentrat av den grunn. Malmen er relativt Co-rik (oppimot 0.1 %), og den har opp mot ti ganger så mye Co som Ni. Edelmetallinnholdet er relativt lavt, og mest sannsynlig uten verdi, selv om sølvmengden i tre analyser av kobberkonsentrat ligger nær grensen (20 ppm) for at det overskytende sølv betales. Gullinnholdet synes å variere mye innen forekomsten, i ett tilfelle med en ekstremverdi på 2.5 ppm. Det er utført malmberegning for Vaddas gruve. Det som er tatt med er det som benevnes "massiv malm", dvs. malm med 40-60 % sulfider. Analyse av den massive malmen gir i gjennomsnitt knapt 25 % S, og det som er betegnet impregnasjon har 10- 20 % S. Ved malmberegningen er det kun regnet med Cu som verdiskapende element. De analyserte mektighetene fra malmen i gruva varierer sterkt, fra 10 cm og opp til flere meter sann mektighet. Ved malmberegningene er det satt opp to alternativer på henholdsvis 1.5 og 2.0 m minimal brytningsmektighet. Alt. I (1.5 m mektighet): 715 000 tonn med 1.37 % Cu. Alt.II (2.0 m mektighet): 853 000 tonn med 1.15 % Cu. Denne malmmengden er delvis oppfart. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lindahl, Ingvar; Stevens, Brian P. J.; Zwaan, Klaas Bouke , 2005 |
The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern Norway |
;Norges geologiske undersøkelse;ARTIKKEL;NGU Bulletin; No.445;s.5-43 sider |
Abstrakt: | |
The Vaddas area in the North Norwegian Caledonides is underlain by the Corrovarri Nappe, the uppermost unit of the Kalak Nappe Complex, and the overlying Vaddas Nappe representing the lowermost unit of the Reisa Nappe Complex. Both nappes form part of the Upper Allochthon. Only the upper part of the Corrovarri Nappe, the Nahpojohka Group, which at c.580 Ma was intruded by a rift-type, intracratonic to marginal basin, dolerite dyke swarm and related gabbro source rocks, has been studied in detail. It is proposed that the rocks of the Corrovarri Nappe were deformed during a poorly understood Finnmarkian tectonometamorphic phase, involving subduction and exhumation at around 500 Ma, and were part of the margin of the Baltican continent. The Corrovarri Nappe served as basement for the overlying stratigraphic sequence of the Vaddas Nappe, although the contact now represents a major tectonic break. (Forkortet) |
Vogt, J.H.L. , 1920 |
Vaddasgaisa malmfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt. |
Lund, K. , 1920 |
Kortfattet beskrivelse av A/S Vaddas Gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 562;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er vesentlig en teknisk vurdering anno 1920. Historikk om undersøkelse/eierforhold nevnes. Videre beskrivelse anleggsarbeid, gruvedrift, mulig oppredning og smelting og undersøkelser for utbyggning av vannkraft. Framtidig forslag om utbygging og kalkyle legges fram. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1955 |
Geofysiske undersøkelser Vaddas gr./Loftani - Rieppis |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.139;18 sider |
Abstrakt: | |
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) i et 7,5 km langt felt (arel ca. 5 km2). Ved målingene ble det påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning, sammenheng og dyp. Dels korresponderer sonene med tidligere kjente malmganger, dels opptrer de som tidligere ikke iaktatte paraleller. Sonene gir tildels sterke indikasjoner. I rapporten foreslås orienterende boringer på de mest lovende soner. Det påpekes i rapporten at meget lange soner kan gi sterke el. magn. indikasjoner uten at det foreligger malmmektigheter av betydning. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
VADDAS-1 | Tipprøve |
|
||||
VADDAS-2 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Skjerp 1 |
(Objekt Id : 1942,010,01,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Nordreisa (1942) |
Kart 1:50000: | Nordreisa (1734-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 21.5942030 | Breddegrad: | 69.7947210 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 522904 m. | Y-koord: | 7743092 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Navn på lokalitet : Skjerp 2 |
(Objekt Id : 1942,010,02,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Nordreisa (1942) |
Kart 1:50000: | Nordreisa (1734-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 21.5965420 | Breddegrad: | 69.7938970 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 522995 m. | Y-koord: | 7743001 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1942 - 010 Vaddas |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
VADDAS-1 | Tipprøve | 13060 | 650 | 25 | 625 | 39 | 3.1 | 8.0 |
VADDAS-2 | Tipprøve | 14240 | 452 | 11 | 295 | 47 | 2.5 | 9.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
VADDAS-1 | -.1 | -.1 | 4 | 4.3 | 10 | 11.00 | -1 | -1 | 4 |
VADDAS-2 | -.1 | -.1 | 7 | 2.5 | 10 | 8.00 | -1 | -1 | 3 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
VADDAS-1 | 54.00 | 5.00 | -1.00 | -1.00 | 85 | 38 | 676 | 33.90 | -1.00 |
VADDAS-2 | 34.00 | 5.00 | -1.00 | -1.00 | 94 | 41 | 596 | 32.40 | -1.00 |
------------------ |
Prøvenr. | U* | W* | Nb* | Ta* | Sc* | Ti* | Te* | ||
VADDAS-1 | -1.00 | -1 | 1.00 | -1.00 | 11.00 | 2620 | -1.00 | ||
VADDAS-2 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | 15.00 | 3330 | -1.00 |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |