Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 1942 - 016
	(Last updated 14.jan.1997)

Importance

Public:

Not Assessed (reg. 18.02.2015)

Economical:

Not classified/evaluated

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1899 - 1899	Pitting
	1918 - 1919	Test mining	Company/Institution :A/S Vaddas Gruver
	1954 - 1954	Geology	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1970 - 1972	Geology	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver
	1970 - 1972	Sampling	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver
	1972 - 1972	Geophysics	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Volcex	Form:	Layer
	Main texture:	Breccia cement	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	10 / 75	Direction:	190
			Plunge:	20

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Reisa Nappe Complex
	Tectonic complex:	Vaddas Nappe
	Igneous complex:

Group:

Oksfjord

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Hornblende	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Plagioclase	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Spinel	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Anthophyllite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Apatite	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Diopside	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Garnet	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Cubanite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Arsenopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Bismuth	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Hedleyite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Fahlore	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Malachite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Hematite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Idaite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Covellite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Marcasite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Galena	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Boulangerite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Ilmenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Mackinawite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Molybdenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Bornite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Banded amphibole-mica schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :10 / 75	Syn-mineralisation ;...Effect :Controls
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :10 / 75	Post-mineralisation ;...Effect :None
	Host rock	Fold axis	Dir./Plunge :190 / 20	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format

Free text

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Mineraliseringen i Indre Gressdal ble funnet like før 1900 i forbindelse med undersøkelsene av Røieldalforekomstene. Noe skjerpearbeid ble gjort i denne første perioden. De største skjerpearbeidene og drift av undersøkelsesstoll ble gjort i 1918-19 - forut for det var det bygget en provisorisk kjørevei innover Gressdalen med bru over elva. Stollen ble drevet 52 m inn, hor den traff malmen, og herfra ble det drevet korte (8-10 m) feltorter til hver side (Lund 1920). Det ble utført geologiske undersøkelser i Indre Gressdal i 1954 av A/S Norsk Bergverk, og EM-målinger (Minigun) i 1972 ved A/S Bleikvassli Gruver. I Bleikvassli-perioden, 1969-72, ble det også utført geologiske studier og prøvetaking (Lindahl 1974). Mineraliseringen ligger innerst i Gressdalen, omkring vannskillet, hvor drenering skjer sørover til Røieldalen og nordover til Gressdalen. Malmens utgående ligger i en høyde av ca. 750 m.o.h. Den beste delen av malmen har utgående over en lengde på 900-1000 m, som bare delvis er blottet. Strøkretningen er her nord-sør, men videre sørover mot Røieldalen dreier den mot sørvest. Ca. 500 m SSV for hoveddelen av utgående er det i Røieldalens nordlige dalside et par små skjerp på samme mineralisering. Malmens fall er hele tiden mot øst, og varierer mellom 60 og 90°, vanligst rundt 75-80°. Malmen er i hovedtrekk konkordant skifrene, men det kan synes å være en diskordans mellom Oksfjordskiferen, som forekomsten ligger i, og den "kontaktmetamorfe" serien. Det er også i undersøkelsesstollen funnet en diskordans mellom heng- og liggbergartene, uten at et slikt forhold kan finnes i dagen. Malmen hører hjemme i et mineralisert nivå som er benevnt Birtavarre-sonen. Det er en magnetkismalm som er Cu-rikere enn mineraliseringene i Vaddas-nivå. I Indre Gressdal er ikke malmen på samme måte som disse så karakteristisk "knadd", men er mer en breksjetype. Karakteristiske mineralogiske trekk er at svovelkis mangler helt som primært mineral, og den fører meget vanlig arsenkis. Malmen er uregelmessig i mektighet, kanskje spesielt i den nordlige delen. Det forekommer ganger og sprekkefyllinger av sulfider ut i sidesteinen. I tillegg kommer sleppesonen i ligg av malmen inne i stollen med en impregnasjon av bornitt og kobberkis. Malmsonens mektighet kan derved komme opp 3-4 m, men er vanligvis tynnere, og kanskje i gjennomsnitt av det som er blottet i dagen, ca. 1 m. Sidesteinen er en bergart som er inkludert i Oksfjordskifer, men er noe forskjellig fra denne bergart i utseende. Den er relativt lys og finkornig, og i brudd som en hornfels. Vogt (1920) beskriver sidesteinen som en stripet glimmerskifer-kvartsitt med amfibolittinnleiringer. Undersøkelse av bergarten i tynnslip viser at den er en hornfels. Vogt (1919) sier at forekomsten ligger i inverterte bergarter. I malmsonen kan det ses en markert foldning med akseretning mot sør, med fall fra 0-40°. Dette passer med hovedfolderetningen i området i Oksfjordskiferen. Denne akseretningen vil sannsynligvis også være retningen på malmaksen i forekomsten. Det er også registrert en foldeakse som faller 70-80° mot NNØ, men om denne har hatt noen innvirkning på malmen er umulig å si ut fra de undersøkelser som hittil er gjort. Analyse av noen typiske prøver av råmalmen gir fra 1.2 til 14.4 % Cu og opptil 1.5 % Zn. Vogt (1920) sier at det var mulig å få et skeideprodukt med 10 % Cu, og enkelte stykker ble rapportert å kunne holde 15 % Cu. Sinkblende fra forekomsten er den som er mest jernrik av alle forekomstene i feltet. Cd-innholdet er relativt høyt. Innholdet av Co og Ni ligger distinkt lavere enn i Vaddas-nivå med mineraliseringer. As-innholdet i Cu-konsentratet (0.03 %) er det høyeste som er funnet i Cu-konsentrater fra feltet. Dette kunne en også vente pga. mengden med arsenkis i malmen, men det synes som om svært lite av den har gått til Cu-konsentratet ved flotasjonen. Cu-konsentratet er meget rikt, 31.4 % Cu (nedknusing -80 mesh, 1. rensetrinn i batchforsøk). Store deler av utgående til forekomsten er overdekket, spesielt de sørligste deler. Det ble derfor foretatt EM-målinger over forekomsten i 1972. Målingene viste tildels en god leder, mens det i den sørlige delen kun er svake indikasjoner. Også i den sørlige delen skulle en imidlertid anta god ledningsevne i malmen, som f.eks. ved skjerp 2, en synk med 0.5-1 m massiv malm.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Vogt, T. , 1919

	Kort oversikt over resultatene av de geologiske undersøkelser ved Vaddasfeltet i 1918 og 1919.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 563;9 pages

Abstract:

Rapporten omhandler arbeidene gjort i 1918 og 1919 basert på geologiske feltarbeid. Likheten mellom Sulitjelma og Vaddas understrekes. Beskriver kisforekomstene som knyttet til randpartiet av et stort gabbrofelt. Under det ligger sedimenter. En kort beskrivelse av sedimentpakken gabbroen og malmforekomstene gis. Blokkforkastningene og spranglengden i området diskuteres. Etter feltarbeidene i 1919 beskrives sulfidforekomstene stratigrafisk både fra randsonen av gabbroen i sedimentene under.

Lund, K. , 1920

	Kortfattet beskrivelse av A/S Vaddas Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 562;10 pages

	Abstract:
	Rapporten er vesentlig en teknisk vurdering anno 1920. Historikk om undersøkelse/eierforhold nevnes. Videre beskrivelse anleggsarbeid, gruvedrift, mulig oppredning og smelting og undersøkelser for utbyggning av vannkraft. Framtidig forslag om utbygging og kalkyle legges fram.

Vogt, J.H.L. , 1920

	Vaddasgaisa malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 pages

Abstract:

Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Name of Locality : Skjerp 1

(Object Id : 1942,016,01,00)

---

Location

County :

Troms (19)

Municipality :

Nordreisa (1942)

Map 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Marking point:

Longitude:

21.4484210

Latitude:

69.7577470

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

517315 m.

Y-coord:

7738921 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Name of Locality : Skjerp 2

(Object Id : 1942,016,02,00)

---

Location

County :

Troms (19)

Municipality :

Nordreisa (1942)

Map 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Marking point:

Longitude:

21.4635560

Latitude:

69.7629980

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

517895 m.

Y-coord:

7739511 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Information(s) in free text format

Free text

Også i den sørlige delen skulle en imidlertid anta god ledningsevne i malmen, som f.eks. ved skjerp 2, en synk med 0.5-1 m massiv malm.

Name of Locality : Skjerp 3

(Object Id : 1942,016,03,00)

---

Location

County :

Troms (19)

Municipality :

Nordreisa (1942)

Map 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Marking point:

Longitude:

21.4648830

Latitude:

69.7644300

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

517945 m.

Y-coord:

7739671 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Name of Locality : Skjerp 4

(Object Id : 1942,016,04,00)

---

Location

County :

Troms (19)

Municipality :

Nordreisa (1942)

Map 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Marking point:

Longitude:

21.4675190

Latitude:

69.7664850

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

518045 m.

Y-coord:

7739901 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

---

The fact sheet was created on 29.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway