English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1902 - 603
	(Sist oppdatert 17.feb.2012)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert , (Stadfestet 25.apr.2005 av Bjørn Lund)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 17.feb.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon : blokker	Farge :Grønn
		Fargespill :	Homogenitet :God
		Litologi :	Kornstørrelse :

Mineralogi:

		Olivin	Hovedmineral (>10%)
		Serpentin	Hovedmineral (>10%)
		Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1998 - 1998	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Peridotitt	Forvitringsfarge:	Gul-brun farget
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Dypbergart	Form:
	Hovedtextur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Lyngsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Lyngsofiolitten
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Rødbergforekomsten er en blant flere ultramafiske kropper i Lyngsalpene. Disse er lett synlige p.g.a. sin karakteristiske oker til rustgule forvitringsfarve og den gode blotningsgraden. Rødberg ligger ved Kjosen, vest for Lyngseidet. Bergarten har mørkegrønn farve i friskt brudd og virker svært massiv. I natursteinssammenheng er det mulig Rødberg kan betegnes som en serpentinitt-forekomst, skjønt graden av serpentinomvandling er mindre fremskreden enn i en typisk serpentinitt. Geologisk sett er Rødberg å betegne som en serpentinisert, metamorf peridotitt. Olivinen og pyroksenen synes for friske til å være primære og tolkes som rekrystalliserte, metamorfe faser. Bergarten ble deretter retrograd-omvandlet med serpentindannelse. Foruten å gjennomveve bergarten på mikroskala ses serpentinen som cm-tykke grønnlige årer som gjennomsetter forekomsten. Disse er ikke nødvendigvis skjemmende. Forekomsten synes relativt homogen. Den er noe oppsprukket, men ikke mer enn at det synes å være mulighet for uttak av middels store blokker. Bergarten virker mekanisk holdbar, men synes noe kjedelig estetisk sett. Farven på polert flate er svært mørk, men hverken helt grønn eller helt sort, og bergarten har ingen særpreget tekstur. Naturstein av slik karakter kan forventes å falle inn under en lavere prisklasse, og lønnsom drift ville kreve svært gunstige forhold geologisk og driftsmessig, med uttak av store blokker og lave produksjonskostnader. Forøvrig er det høye olivininnholdet ugunstig m.h.t. steinens bestandighet. Olivin er et mineral som forvitrer lett og gir en rustbrun overflate ved utendørs bruk. Potensiale: Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men anses ikke som drivverdig p.g.a. faktorer som ugunstig beliggenhet, utilstrekkelig blokkstørrelse i forhold til forventet prisnivå og høyt olivininnhold.

Beliggenhet

Forekomstens tilgjengelighet er ikke av de beste. Adkomst kan skje enten via båt over Kjosen eller ved 3 km gange i steinur langs sørsida av fjorden. Forekomsten er stor og strekker seg fra fjorden og opp mellom fjellene langs kommunegrensa Tromsø/Lyngen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde" Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde fra andre siden av fjorden" Foto nr. 3 viser "Blottet serpentinitt"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999

	Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider

Abstrakt:

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

	En vurdering av kleberpotensialet i Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider

Abstrakt:

Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse