English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1940 - 009 | |||||
(Sist oppdatert 21.feb.2005) |
Navn på forekomstområde : Hanskijohka |
(Objekt Id : 1940,009,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Kåfjord (1940) |
Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 20.9636350 | Breddegrad: | 69.4464210 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 498575 m. | Y-koord: | 7704141 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Pb |
Produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Prod. metode: | Produksjon: | |||
Prod. status: | Tippvolum: | 5 m3 |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 21.feb.2005 av Peter Ihlen) |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Skjærsone-mineralisering | Form: | Lag | |
Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Semi-massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 10 / 5 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Ankerlia Skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :10 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Første ertsanmelding fra Hanskijokka er fra 1894. Det opptrer to uavhengige og noe forskjellige mineraliseringer på hver side av Hanskijokka: 1. UTM 498630 7704340: Mineraliseringen har utgående i stupet rett sør for elva 215 moh. Det er et "pinch-and-swell"-lag, varierende fra 20-30 cm ned til nesten ingenting, med mm - 2 cm-mektige konkordante bånd av semimassiv til massiv cpy, sl, ga og po (prøve 01 og 02) i finkornet biotitt-amfibol-feltspat-skifer med granater. Mot øst forsvinner mineraliseringen ned i ura. Mot vest løper den oppover i stupet. 50 m vest for 1 synes det å være sprengt litt i samme mineralisering 15 m oppe i stupet, her bestående av po-cpy-stringere i skiferen. Foliasjon: 10°/5°. 2. UTM 498750 7704440 (290 moh.) på N-siden av elva: Lite skjerp. Foldet (akse 290°/10°) og oppknust skjærsone i granat-amfibol-biotitt-skifer med 1 m mektig rustsone med malakitt i finkornet amfibolskifer som veksler med bånd av lys kvarts-feltspat-skifer. Bare spor av sulfider observeres, men dannelse av jernhatt/gossan langs rustsonen gjør observasjoner vanskelig. Lokalt ses en 20 cm mektig sone av semimassiv kobberkis med litt magnetkis i middelskornet, oppknust, forvitret granat-feltspat-amfibol-biotitt-bergart. Foliasjon: 260°/20°. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TR0117.01 | Fastfjell |
|
||||
TR0117.02 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Skjerp 1 |
(Objekt Id : 1940,009,01,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Kåfjord (1940) |
Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 20.9666960 | Breddegrad: | 69.4473190 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 498695 m. | Y-koord: | 7704241 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Pb Kis |
Produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Prod. metode: | Produksjon: | |||
Prod. status: | Tippvolum: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
2. UTM 498750 7704440 (290 moh.) på N-siden av elva: Lite skjerp. Foldet (akse 290°/10°) og oppknust skjærsone i granat-amfibol-biotitt-skifer med 1 m mektig rustsone med malakitt i finkornet amfibolskifer som veksler med bånd av lys kvarts-feltspat-skifer. Bare spor av sulfider observeres, men dannelse av jernhatt/gossan langs rustsonen gjør observasjoner vanskelig. Lokalt ses en 20 cm mektig sone av semimassiv kobberkis med litt magnetkis i middelskornet, oppknust, forvitret granat-feltspat-amfibol-biotitt-bergart. Foliasjon: 260°/20°. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TR0117.03 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1940 - 009 Hanskijohka |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
TR0117.01 | Fastfjell | 7688 | 18003 | 11415 | 62 | 99 | 6.9 | 12.0 |
TR0117.02 | Fastfjell | 18120 | 18688 | 21161 | 81 | 144 | 13.9 | 7.0 |
TR0117.03 | Fastfjell | 99999 | 5033 | 4 | 2 | 12 | 2.7 | 95.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
TR0117.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 6 | 63.0 | 42 | 68.00 | 2 | 58 |
TR0117.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 7 | 69.7 | 28 | 57.00 | 7 | 110 |
TR0117.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 4 | 25.4 | 20 | 1.00 | -2 | -2 |
------------------ |
Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
TR0117.01 | 5.64 | 21 | 29 | 190 | 8.07 | 6.00 | -5.00 | -2 | 4.0 |
TR0117.02 | 8.29 | 23 | 33 | 131 | 11.09 | 6.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
TR0117.03 | 16.24 | 5 | 16 | 70 | 19.27 | 3.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | B* | |||||||
TR0117.01 | 12.00 | -3 | |||||||
TR0117.02 | 14.00 | -3 | |||||||
TR0117.03 | 3.00 | -3 |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |