English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1940 - 011
	(Sist oppdatert 21.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 21.feb.2005 av Peter Ihlen)

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Skjærsone-mineralisering	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Foliert	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Oksfjordgruppen

Formasjon:

Ankerliformasjonen

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granatklorittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foldeakse	Strøk/Fall :310 / 5	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. I lia vest for Olderneset (265 moh.), ca. 0,5 km nord for og på 185 m lavere høyde enn Monte Carlo, er det skjerpet litt på en mineralisering. Det er sprengt ut ca. 40 m3 i en skrent i en ca 7 m mektig skjærsone bestående av øverst, tett finkornet amfibolskifer, med minst 4 m mektig granatklorittskifer under (diskordant skyvekontakt mellom). I skifrene opptrer opptil 1 m mektige, semikonkordante kvartslinser. Magnetkis og kobberkis som disseminasjon og stringere opptrer over hele mektigheten, men er konsentrert øverst, i nærheten av den mektigste kvartsgangen i en 1-1,5 m mektig rustsone. Sulfidene sitter i klorittskiferen og litt i kvartsen. Skjærsonen er foldet i tette, symmetriske folder med amplityde 10-20 cm med akseretning 310°/5°. Mindre dominerende er folder med akse 180°/5°. Fra skjerpet går en traktorvei SSØ-over i lia. Langs denne er det henholdsvis 190m og 300 m SSØ for skjerpet to små brudd i kvartslinser (flux til smelteverket).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vokes, Frank M. , 1957

	The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider

Abstrakt:

The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0119.01	Fastfjell	Prøvetaker :Wilberg, R./...Lager :Løkken Kommentar :Klorittsk. med kvartslinser og po-cpy-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0119.02	Fastfjell	Prøvetaker :Wilberg, R./...Lager :Løkken Kommentar :Klorittsk. med kvartslinser og po-cpy-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1940 - 011 Olderneset vest

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0119.01	Fastfjell	7177	624	197	29	49	.6	6.0
TR0119.02	Fastfjell	5289	669	11	87	108	.6	11.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0119.01	-3.0	-3.0	-5.0	5	1.0	2	1.00	-2	3
TR0119.02	3.0	3.0	-5.0	4	.7	1	2.00	-2	5

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0119.01	1.78	42	71	392	7.22	11.00	-5.00	-2	9.0
TR0119.02	4.33	37	65	347	10.57	10.00	-5.00	-2	6.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0119.01	21.00	4
TR0119.02	13.00	-3

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse