English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1940 - 025 | |||||
(Sist oppdatert 21.feb.2005) |
Navn på forekomstområde : Brattfjellet |
(Objekt Id : 1940,025,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Kåfjord (1940) |
Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 20.5916440 | Breddegrad: | 69.4937450 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 484035 m. | Y-koord: | 7709471 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Co |
Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | 10000 m3 |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 21.feb.2005 av Peter Ihlen) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1905 - 1905 | Røsking | Selskap/Institusjon:A/S Norsk-Amerikansk Mine og Smelte Co. | |
1906 - 1908 | Regulær drift | Selskap/Institusjon: " " | |
1915 - 1917 | Regulær drift | Selskap/Institusjon: " " | |
1917 - 1918 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Skardalen Kobbergruber | |
1942 - 1942 | Prøvetaking | ||
1953 - 1953 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Plate | |
Hovedtextur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Semi-massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Biotittisering |
Strøk/Fall: | 280 / 20 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Kv.-hbl.skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :280 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
A/S Norsk-Amerikansk Mine og Smelte Co., Trondhjem og Chicago, begynte skjerpingsarbeider i 1905 med 15 mann. De drev i 1906 oppfarings- og leilighetsvis brytning med 18 mann. 120 tonn kobbermalm a 5 % Cu ble solgt til Røros Verk. Selskapet drev forsøksdrift både i 1907 og 1908 hvorpå driften ble innstilt. I 1908 ble det uttatt ca. 500 tonn kobbermalm holdende 6 % Cu, hvorav 310 tonn (6.01 % Cu) ble avskipet sommeren 1915. Driften ble påbegynt igjen i november 1915 av berging. K. Haslum. Brattfjellgruven produserte i 1916, -17 og -18 henholdsvis 537 tonn malm (4,5 % Cu), 580 tonn (4,7 % Cu) og 700 tonn. I oktober 1917 overtok A/S Skardalen Kobbergruber driften med berging. K. Haslum som disponent. Brattfjellforekomsten har utgående i ca. 600 meters høyde i den stupbratte vestsiden av Skardalen. Mineraliseringen har en strøklengde på 140 m, og 4 stoller er drevet opptil 110 m innover. Den sørligste fører til hovedsjakta, hvorfra det gikk taubane til tippene 300 m lavere i dalbunnen. Innenfor en mektighet på 5-6 m, som er påvirket av malmdannelsen, er skifrene (glimmerskifer og amfibolskifer) gul- og brunfarget og delvis omvandlet. Malmsonen inneholder flere skjærplan, parallelle med skifrigheten, som karakteriseres av dannelse av grovkornet, brun biotittskifer. Magnetkis og kobberkis er bundet til tynne stringere i skjærsonene og stedvis på sprekker. Mektigheten på disse sulfidbåndene varierer fra få cm opptil 20-30 cm, med sjeldne ansamlinger/linser av massivsulfid av 1-2 m mektighet. Det opptrer stedvis breksjering av vertsbergarten med innfylling av magnetkis og kobberkis mellom fragmentene. Innen malmsonen finne det horisonter av en finkornet granatbergart. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Vokes, Frank M. , 1957 |
The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider |
Abstrakt: | |
The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field. |
C. H. , 1920 |
Skarvdalen gruber i Lyngen. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3507;1 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten beskeftiger seg mest med historikk av gruvene. Det gis opplysninger om hvor mye malm som er produsert samt gehalter. Om geologien sies det bare at den er av lignende karakter som Moskogaisa. |
Støren, R. , 1910 |
Bratfjeldgruben hørende til Skarvdalens kobberfelt i Lyngen. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2464;11 sider |
Abstrakt: | |
Innhold: 1. Geografi og beliggenhet. 2. Geologi med beskrivelse av bergartene på den østlige siden av Lyngenfjorden. 3. Beskrivelse av dagåpninger. 4. Malmens opptreden og gruvens avbyggning. 5. Malmens kvalitet med analyser av uttatt malm 6. Malmberegning og behandling av smeltet malm. 7. Vannkraft. 8. Økonomisk vurderinger. |
Smith, H. H. , 1908 |
Abridged and translated extract of the report by professor Vogt on the Skarvdal mines, Lyngen. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2915;6 sider |
Abstrakt: | |
This is a status report on the mining operation at Skarvdalen The ore is copper and occurs in schist. The main details in the report describe the projetes costs of the mining operation. |
Haslum, K. , 1918 |
Beskrivelse av Skarvdalen kobbergruber i Lyngen. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 903;4 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten inneholder en norsk og en tysk versjon . Den gir en beskrivelse av gruvens beliggenhet, malmmektigheten, oppfaringsarbeider og produksjon ved Skarvdalen gruver. Brattfjell gruve er hovedgruven. Malmen består av kompakt kobberkis og magnetkis. Mektigheten varierer fra 0,3-2,5 m. Den inneholder 6-8 % Cu og 25 % S. I malmens heng forekommer impregnasjoner av kobbermalm med 1- 4 % Cu. Malmen er fulgt etter strøket 70-80 m. I Skarfjell gruve er gangen mindre, men holder 9-10 % Cu. Brattfjell gruve produserte i 1908 500 tonn kobbermalm. I det siste har gruven produsert 1200 tonn kobbermalm pr. år. Forfatteren mener at forekomstene i Skarvdalen vel kunne produsere 2000 tonn kobbermalm pr. år, og at det er mulig å utvide denne produksjonen ytterligere. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TR0133.01 | Tipprøve |
|
||||
TR0133.02 | Tipprøve |
|
||||
TR0133.03 | Tipprøve |
|
||||
TR0133.04 | Tipprøve |
|
||||
TR0133.05 | Tipprøve |
|
||||
TR0133.06 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1940 - 025 Brattfjellet |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
TR0133.01 | Tipprøve | 17402 | 249 | 12 | 465 | 173 | 5.1 | 218.0 |
TR0133.02 | Tipprøve | 99999 | 505 | 4 | 311 | 137 | 20.2 | 178.0 |
TR0133.03 | Tipprøve | 39958 | 1172 | 10 | 58 | 26 | 8.0 | 497.0 |
TR0133.04 | Tipprøve | 41942 | 599 | 3 | 118 | 63 | 10.7 | 694.0 |
TR0133.05 | Tipprøve | 18986 | 922 | 23 | 50 | 19 | 4.9 | 307.0 |
TR0133.06 | Tipprøve | 56086 | 604 | -3 | 270 | 136 | 6.0 | 155.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
TR0133.01 | 7.0 | -3.0 | -5.0 | 19 | .5 | 24 | 5.00 | -2 | 29 |
TR0133.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 12 | 5.5 | 15 | 1.00 | 8 | 31 |
TR0133.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 5 | 7.7 | 19 | 1.00 | 4 | 71 |
TR0133.04 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 4 | 3.9 | 16 | 2.00 | -2 | 78 |
TR0133.05 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 2 | 3.1 | 40 | -1.00 | -2 | 77 |
TR0133.06 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 22 | 5.2 | 17 | 1.00 | 7 | 35 |
------------------ |
Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
TR0133.01 | 24.80 | 11 | 12 | 39 | 36.44 | 4.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
TR0133.02 | 24.61 | 8 | 9 | 18 | 32.28 | 3.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
TR0133.03 | 7.37 | 57 | 45 | 120 | 10.18 | 5.00 | -5.00 | -2 | 3.0 |
TR0133.04 | 9.02 | 37 | 36 | 88 | 14.94 | 3.00 | -5.00 | -2 | 3.0 |
TR0133.05 | 3.63 | 34 | 27 | 172 | 6.57 | 9.00 | -5.00 | -2 | 5.0 |
TR0133.06 | 17.58 | 30 | 27 | 101 | 26.17 | 4.00 | -5.00 | -2 | 3.0 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | B* | |||||||
TR0133.01 | 8.00 | -3 | |||||||
TR0133.02 | 5.00 | -3 | |||||||
TR0133.03 | 16.00 | -3 | |||||||
TR0133.04 | 7.00 | 4 | |||||||
TR0133.05 | 32.00 | 3 | |||||||
TR0133.06 | 10.00 | -3 |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |