Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 1924 - 014
	(Last updated 18.feb.2005)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 18.feb.2005 by Peter Ihlen)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1949 - 1949	Geology	Company/Institution :(Landmark)
	1950 - 1950	Geology	Company/Institution :NGU (M. Gustavson)
	1995 - 1995	Sampling	Company/Institution :NGU-malmreg.

Mineralization

	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentary deposit	Form:	Lens
	Main texture:	Banded	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	150 / 30	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Garnet	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Siderite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Magnetite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Glimmerskifer	Sedimentary Original rock :Greywacke
	Host rock	Kalkstein	Sedimentary Original rock :Limestone
	Host rock	Amfibolitt	Extrusive Original rock :Tuff

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :150 / 30	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies
	Host rock	Fold axis	Strike/Dip :310 / 15	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format

Free text

Forekomsten av manganholdig jernmalm i Rubben er kjent fra århundreskiftet, og rettighetshaver var i flere år Chr. Anker. De eldste mutinger skriver seg fra 1902 og 1905. Det foregikk skjerping rundt 1936-37 og i 1938 ble forekomstene befart av flere, bl.a. Poulsen (1939), og det ble prøvetatt for analyse. Samme år ble det gjenfunnet malmleier (sannsynligvis Midtfeltet) fra Ankers tid. I 1949 ble feltet undersøkt av direktør Landmark som oppdaget at malmen var en karbonatmalm og ikke en oksydmalm som tidligere antatt. Samme år ble forekomsten kartlagt magnetometrisk og elektromagnetisk av Geofysisk Malmleting (Sakshaug & Brækken 1950) for Interessentselskap Rubben under den forutsetning at malmen var en ferromagnetisk oksydmalm. Resultatat ble derfor ikke særlig tilfredsstillende. Etterat målingene var fullført ble det oppdaget mineralisering i Asplyfeltet. Dette feltet ble dekket av magnetiske målinger av Geofysisk Malmleting (Sakshaug & Brækken 1951) i 1950. I 1952 publiserte Landmark (1952) resultatene av sitt arbeid. I 1959 foretok NGU ved Gustavson (1960) geologiske undersøkelser av forekomstene i forbindelse med regional kartlegging. Samme år ble det igangsatt røskingsarbeider for midler som sto til rådighet for eierne av forekomstene. Dette arbeidet ble utført av 7-8 mann fra stedet under ledelse av Gustavson. Gustavson (1960) skriver: "Malmens sidebergarter er glimmerskifer, amfibolitt og kalkstein. Et 2-3 dm tykt kalklag finnes i liggen av malmen de fleste steder den er blottet. Tynne lag, fra cm-tykkelse og oppover, av en grønn amfibolitt finnes hyppig i glimmerskiferne og delvis også inne i malmlagene. Selve malmen er som nevnt en manganholdig siderittmalm av grå farve og vanligvis finkornet struktur. I overflaten er malmen dekket av et 0.5-2 cm tykt oksydlag med blåsort farve. Dette oksydlaget var årsaken til at det gikk så lang tid før det ble oppdaget at malmen var karbonatisk. Tektonisk er feltet preget av en sterk sammenfolding etter akser som faller 10-20° mot NV. Skyvninger er derimot ikke observert. Malmen er blottet flere steder over et område som i lengdeutstrekning er 2-2.5 km i NNV-lig retning. De sydligste forekomster ligger inne på fjellet i ca. 800 meters høyde, mens den nordligste forekomst, Asply, ligger på ca. 600 m. Malmen, som opprinnelig må ha utgjort sedimentære lag, er av tektoniske årsaker stykket opp i en rekke små malmlegemer som i overflatesnittet ofte har en uregelmessig linseform. Mektigheten av malmen varierer fra et par dm til 5 m. De kjente blotninger kan naturlig deles inn i 3 felter, regnet fra syd mot nord: Hovedområdet, midtfeltet og Asplyfeltet. Malmens hovedmineral er sideritt. I enkelte prøver er det ganske meget magnetitt, anslagsvis 5-8 %. Dessuten finnes litt granat og kvarts. Både magnetitt, granat og kvarts har en tilbøyelighet til å opptre i striper og gir malmen en antydning til planstruktur. Det har tidligere vært gjort analyser av malmen (Poulsen og Landmark). Disse har gitt 5-8 % Mn og 30-40 % Fe. De malmprøver som er høyest i jerninnhold er lavest i mangan, og omvendt." Poulsen (1939) oppgir gehaltene til 46-50 % Fe og 5-7 % Mn. Gustavson (1960) skriver: "Feltet ligger i den bratte fjellsiden opp for gårdene Jensvoll og Asply. Høyden over havet er ca. 600 m, det vil si ca. 500 m over dalbunnen. Her er skutt ut en skjæring i malmen av ca. 10 meters høyde. Malmen er her 7-8 m mektig med et par dm-tykke kalklag innleiret. I liggen har malmen en 2-3 dm mektig granatfels og derunder amfibolitt. Muligens er granatfelsen en reaksjonsskarndannelse mellom malm og amfibolitt. Malmen ligger flatt i skjæringen, men har for øvrig et varierende sydvestlig fall. Mot syd ble malmen fulgt i små blotninger ca. 100 m etter en svakt stigende linje. Mektigheten syntes å avta sterkt, men blotningene tillot ikke å fastslå dette med sikkerhet. Nordover ble malmen fulgt ca. 50 m fra skjæringen med mektighet som avtar sterkt og sannsynligvis er 1/2-1 cm. Lenger nord er blottet malm flere steder i ca. 500 m høyde. Her er den kraftig foldet etter nordvestgående akser, mektigheten er 1/2-2 m. Ingen steder kan malmen følges mer enn noen få meter." Ved befaringen i 1995 ble det prøvetatt i et skjerp SV for Asply i høyde 630 m.o.h. Det er en 7 m høy skjæring 20 m nord for et bekkesik. Over hele skjæringens høyde opptrer i kalkstein flere meter-mektige linser av massiv, båndet siderittmalm med spor av kobberkis (prøve 01 og 02). Ofte er det i siderittmalmen kvartsårer med tilknyttet litt magnetkis, kobberkis og grovkornet sideritt (03). I skjæringen er det også linser av granat (opptil 5 mm størrelse)-kloritt-amfibolskifer. Ca. 170 m mot NNV (UTM 421050 7642190), 585 m.o.h., er det tatt prøve av en 10 cm mektig kvartsåre med magnetkis-kobberkis-disseminasjon og -årer (04), som synes å opptre konkordant med foliasjonen i biotittskiferen.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Poulsen, A.O. , 1939

	Forekomster i Kirkesdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 89;15 pages

Abstract:

Rapporten beskriver adkomsten til feltet og de topografiske forhold med hensyn til drift og transport. Geologisk tilhører feltet fjellkjedens metamorfe bergarter og er et ledd i marmor-glimmerskifer-gruppen. Strøk vest-nord-vest, fallet varieres. Ved Rubben er glimmerskifer erstatter av amfibolottskifer i hengen. I tillegg opptrer sericitt og dolomitt med granat. Prøve tatt tvers over malmsonen viser 48,1% Fe og 6,05 % Mn. Som konklusjon uttales at en her kan regne med relativt store malmreserver og at diamantboringer anbefales.

Landmark, K. , 1958

	Manganmalm i Kirkesdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7419;2 pages

Abstract:

Rapporten er et svarbrev fra konservator K. Landmark, Tromsø til bergmester J. Wennberg, Mo i Rana. Brevet diskuterer den mest hensiktmessige form for undersøkelser av Rubben (og Aspely) forekomstene i Kirkesdal, Målselv, Troms. Forfatteren er skeptisk til Aspelyforekomsten, men mener den bør undersøkes nærmere. Det er enighet om at enten boring eller prøvedrift kan komme på tale for undersøkelse av forekomsten. Forfatteren mener at bare røskingsarbeider vil gi for lite opplysninger om forekomsten. Han vil støtte an anbefaling for boring eller prøvedrift oppad begrenset til 100 000. Ved å gå i stoll under malmen (ved Aspely), kan en risikere å ikke støte på malmen fordi lagene kan stige i høyden innover fjellet. En kunne da eventuellt avskjære malmen ved stigorten. Ved boring avbefales skråhull for å være sikker på å gjennomskjære malmen. Det kan muligens være vanskelig å tolke resultatene av boringene; uvisst om en borer på langs eller tvers av lagene.

Gustavson, Magne , 1960

	Rubben grube. Plansje 3, 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2092

Gustavson, Magne , 1960

	Rubben grube. Plansje 1, 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2091

Gustavson, M. , 1960

	Den manganholdige siderittmalm i Rubben, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;AVHANDLING;Bergarkivet; No.BA 4703;8 pages

Abstract:

Publikasjonen er en geologisk beskrivelse av manganholdig siderittmalm i Rubben (og Aspely), Kukhusdalen, Målselv, Troms. Sidebergarten til malmen er glimmerskifer, amfibolitt og kalksten. Tynne amfibolittlag antas å være basiske truffer og truffibber. Tynne kalksteinslag finnes ofte ved basis av siderittmalmen. Utstrekningen av det malmførende område er 2,5 km. Her er malmen blottet flere steder. Hovedmineralet i malmen er manganholdig sideritt. Små mengder magnetitt ( 5-8 %), kvarts og granat opptrer. Malmen er finkornig og grå av farge. i overflaten er den omvendt til oksydmineraler med en brun til sort farge. Malmen antas å være metamorfe sedimentære lag. Disse lag er p.g.a. sterk folding blitt kuttet opp i mindre enheter med linseliknende form. Malmkroppene er tykkes i antiklinalen og synklinalen og tynnest ut i foldenes sider. Mektigheten varierer mellom noen dm og 5 m. Den største horisontale utbredelse av en linse er 60 m (mektghet 4 - 5 m). Dannelse av granat er begrenset av Al2O3-innholdet. Med høyere leirinnhold i sedimentene, ville jern og mangansilikater blitt dannet på samme måte som hos malmene i Salangen og Ofoten-distriktet.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1950

	Geofysisk undersøkelse Rubben Jern - Manganforekomst

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.71;18 pages

Abstract:

Det var stilt som oppgave, ved egnete geofysiske metoder å undersøke ut- strekningen av de kjente jern - manganforekomstene. Videre skulle man, så langt de foreliggende midler tillot det, foreta undersøkelser i nærliggende områder mot nord og vest for å fastslå om det finnes andre forekomster av betydning. Forekomstene er beskrevet av statsgeolog Arth. O. Paulsen i rapport av februar 1939. Ved foreliggende undersøkelse ble det foretatt magnetiske målinger i et område av utstrekning ca. 3,5 km2. Dessuten ble det gjort et forsøk med elektro- magnetiske målinger (Turam). Turammålingene viste kun svake anomalier og ga ikke opplysninger ut over det som fremkom ved magnetiske målinger. Turam- målingene ble derfor innskrenket til et antall linjer over kjente malmleier. De magnetiske målingene viste at det i det undersøkte område opptrer et antall adskilte magnetiske drag av noe større styrke og utstrekning. Målingene kan tyde på at de kjente malmleier ikke går nevneverdig ut over det som er fastslått tidligere. Foruten de kjente ble det påvist tre andre større magnetiske drag i det undersøkte område.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1951

	Geofysisk undersøkelse Rubben

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.78;3 pages

Abstract:

Etter målingenes avslutning høsten 1949 over de tidligere kjente jern- manganforekomster i Rubben - se GM rapport nr. 71 - ble det funnet manganmalm i blotninger i fjellskråningene nord for det før undersøkte område. Det ble besluttet å forsøke om man ved en magnetometrisk undersøkelse kunne kartlegge utstrekningen i malmdannelsene som er synlige i blotningene. De topografiske forhold er meget vanskelige i området. Målingene har vist at det foreligger to adskilte magnetiske drag som gir anomalier av betydelig styrke. Dragene er fulgt over en lengde på tilsammen ca. 300 meter.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0229.01	Bedrock	Sampler :Wilberg/...Stored :Løkken Comment :Fink. siderittmineralisering med spor av cpy. No. of registrated element analyses = 1
	TR0229.02	Bedrock	Sampler :Wilberg/...Stored :Løkken Comment :Fink. siderittmineralisering med spor av cpy. No. of registrated element analyses = 1
	TR0229.03	Bedrock	Sampler :Wilberg/...Stored :Løkken Comment :Fink. siderittmineralisering med spor av cpy. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Sample point : Prøvepunkt 1

(Object Id : 1924,014,00,01)

---

Location

County :

Troms (19)

Municipality :

Målselv (1924)

Map 1:50000:

Kirkesdalen (1532-4)

Map 1:250000:

Narvik

Marking point:

Longitude:

19.0352240

Latitude:

68.8777270

EU89-UTM Zone 34

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

420995 m.

Y-coord:

7641991 m.

Commodity

	Main Type:	Ferrous metals(Fe, Mn, Ti)	Sub Type:	Manganese
			Element(s):	Fe Mn

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0229.04	Bedrock	Sampler :Wilberg/...Stored :Løkken Comment :Kvartsåre med po- og cpy-diss. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 1924 - 014 Rubben I

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0229.01	Bedrock	63	1377	44	21	9	-.3	2.0
TR0229.02	Bedrock	64	1485	34	19	7	-.3	12.0
TR0229.03	Bedrock	42	4633	45	22	5	-.3	30.0
TR0229.04	Bedrock	1004	106	3	80	204	-.3	33.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0229.01	-3.0	-3.0	-5.0	65	9.6	9	8.00	120	28
TR0229.02	-3.0	-3.0	-5.0	45	6.6	10	3.00	90	28
TR0229.03	-3.0	-3.0	-5.0	62	19.6	12	4.00	110	31
TR0229.04	-3.0	-3.0	-5.0	-2	.6	106	1.00	-2	-2

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0229.01	.51	10	2	99820	45.83	18.00	16.00	6	9.0
TR0229.02	.24	9	2	88000	38.12	15.00	-5.00	4	17.0
TR0229.03	.46	10	11	96000	44.10	18.00	13.00	-2	16.0
TR0229.04	2.17	38	28	4025	5.16	2.00	-5.00	-2	3.0

------------------

Sample No.	La*	B*
TR0229.01	8.00	20
TR0229.02	9.00	15
TR0229.03	11.00	19
TR0229.04	4.00	-3

---

The fact sheet was created on 02.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway