English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1933 - 012
	(Sist oppdatert 18.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 18.feb.2005 av Peter Ihlen)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1973 - 1973	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1991 - 1991	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1993 - 1993	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Hydrotermal breksje	Form:	Linse
	Hovedtextur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Lyngendekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Marmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Fra først på 1960-tallet er det foretatt skjerpearbeider på flere sulfidmineraliseringer i Laksvatnområdet av Ragnar Nilsen, Laksvatn. Det omfatter grøfting, avdekkings- og sprengningsarbeider. R. Nilsen har fra 1970 vært i forhandlinger med A/S Bleikvasssli Gruber om overdragelse av rettighetene i feltet. Det er gjort befaring i området av A/S Bleikvassli Gruber ved geolog R. Kleine Hering. Det er gjort jord- og bekkesedimentprøvetaking i området av R. Nilsen på oppdrag fra A/S Bleikvassli Gruber. Etter uoverensstemmelse med A/S Bleikvassli Gruber har R. Nilsen forhandlet med A/S Folldal Verk om overdragelse av rettighetene for feltet, og i den forbindelse har vit.ass. P. Bøe gjort en geologisk undersøkelse i feltet. Rapporter fra de nevnte undersøkelsene finnes hos de to respektive gruveselskaper. I 1973 foretok NGU geologiske undersøkelser og prøvetaking av skjerpene (Lindahl 1973). NGU utførte også geofysiske målinger i området rundt skjerpene i 1991 (Dalsegg 1991). R. Nilsen har hatt aktiviteter i gang helt fram til i dag, bl.a. med prøvetaking og analysering med tanke på edelmetaller. Mineraliseringen ved Tomasjordelv ble ikke funnet ved befaringen i 1995, men Lindahl (1973) skriver: "Mineraliseringen ligger i og like ved Tomasjordelven. Bergarten er en breksjebergart hvor konglomerat, hvit og gråfarget marmor inngår. Sulfider og oksyder forekommer som sprekkefyllinger i denne breksjen. Mektigheten er vanskelig å bedømme, det ser ut som en uregelmessig klump på et fåtall m2 som er mineralisert. Mineraliseringen er fattig. R. Nilsen har også gjort mindre skjerpearbeider i selve bekken. Malmmineralene i forekomsten er magnetitt, og av sulfider opptrer nesten bare svovelkis. Noen få korn med kopperkis er også sett."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, I. , 1973

	Kis-mineraliseringer i Laksvatn-området.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/11;8 sider

	Abstrakt:
	Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.

Dalsegg, Einar , 1991

	Geofysiske målinger Tomasjordtind-Laksvatn, Balsfjord, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.232;7 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i området Tomasjordtind-Laksvatn i Balsfjord.

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse