English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 1413 - 007
(Sist oppdatert 23.mai.2019)

Navn på forekomstområde : Ramsgrønova
(Objekt Id : 1413,007,00,00)

Lokalisering
Fylke : Sogn og Fjordane (14) Kommune : Hyllestad (1413)
Kart 1:50000: Dale (1117-1) Kart 1:250000: Florø (tidl. Måløy)
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.2407600 Breddegrad: 61.2568610
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 298400 m. Y-koord: 6797199 m.

Materialtype
Hovedtype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Subtype: Titan
Element(er): Ti Rutile
Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 23.05.2019)
Økonomisk: Viktig , (Stadfestet 19.sep.2001 av Are Korneliussen)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
TIO2 3 %

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
Collaboration project between NGU and DuPont/Conoco

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Datering: Metode:
Genese: Metamorfogen Form: Plate
Hovedtextur: Massiv Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Amfibolisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Metamorfisk Ilm/Mt-forhold:
Subtype: Rutil i eklogitt %TiO(Malm):
Titan provins: Sunnfjord %P2O5(Malm):
Vertsbergart: Eklogitt %MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral: Rutil %V2O3(Mt):
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Vestre gneisregionen
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Granat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Pyroksen Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Rutil Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Ilmenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Eklogitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Eklogitt
Sidebergart Gneis

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ramsgrønova tilhører en serie med ganske like eklogittbergarter som ligger i overveiende ortogneiser fra Skifjorden i vest, over Orkheia og Drøsdal til Ramsgrønova, samt videre østover, jfr. Korneliussen og Furuhaug (2000). Disse eklogittene er sterkt deformerte og foldet sammen med de omkringliggende gneiser under eklogitt-metamorfosen. Den opprinnelige bergarten har sannsynligvis vært proterozoiske gabbroide til gabbro-anortosittiske intrusjoner. Rester av massive bånd av magnetitt-ilmenitt malm forekommer i eklogitt ved Skifjorden. Ramsgrøvova er en stor, flattliggende "eklogittflak" som utgjør topp-partiet av fjellet Ramsgrønova. Forekomsten er en av en rekke store eklogittforekomster i området. Forekomsten ble prøvetatt i 1995 i forbindelse med NGUs samarbeidsprosjekt med DuPont/Conoco, i form av borkaksprøver tatt med en liten boremaskin (0.5-0.6 m lange hull). Prøvene ble deretter analysert med bærbar XRF. Den dominerende mengde eklogitt grupperer innenfor 0.1 - 2.0 % TiO2 mens en relativt sett mindre del er av "malmtype" med i størrelsesorden 3-4 % TiO2, lokalt opp mot 5-6 % TiO2. Over 90 % av titanet i bergarten er gjennomgående bundet som rutil. Retrogradering av eklogitt med omvandling av rutil til ilmenitt, er lite utpreget. Forekomsten har et utgående på omtrent 0.5 km2 med en antatt gjennomsnittlig mektighet på 75 m. Dette tilsvarer en forekomststørrelse på ca.100 millioner tonn eklogitt. Rutilrike deler med minst 3 % rutil, anslås å utgjøre omtrent ¼ av denne tonnasjen, d.v.s. 20-30 millioner tonn, uten at dette er kartlagt ut i detalj. Ramsgrønova er i likhet med Orkheia sannsynligvis for liten til å kunne være drivbar på rutil alene basert på estimatet for mengde eklogitt med minst 3 % rutil. Forekomsten har imidlertid god mineralogisk kvalitet og har en noe større kornstørrelse enn hva som er tilfelle for eklogittene ved Førdefjorden, noe som er en fordel fra et mineralprosesseringssynspunkt. Gjølanger-Ramsgrønova-Orkheia området er som helhet svært interessant i rutilsammenheng hvis en kan definere flere forekomster som samlet sett kan utgjøre et stort nok ressursgrunnlag for en integrert gruvevirksomhet. Mineralprosesseringen vil være spesielt viktig, og krevende. Kanskje det kan bli mulig å utvinne rutil ned i gehalter på i størrelsesorden 2 % noe som vil øke ressursgrunnlaget vesentlig sammenlignet med en marginalgehalt på 3 %. Samtidig er det en utfordring å lage markedsattraktive produkter av mineralet granat som utgjør 25-30 % av bergarten. En fordel med denne type rutilforekomster er at uraninnholdet i rutil er svært lavt, vanligvis langt under 1 ppm U, sammenlignet med rutil fra sandforekomster i drift forskjellige steder i verden som ofte har 50-100 ppm U i rutil. Dette bidrar til å gjøre rutil fra eklogitt potensielt attraktiv som råvare for produksjon av titanpigment.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fig 1 (Geol Kart Ramsgrønova)"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are; Furuhaug, Leif , 2000
On the rutile deposit Ramsgrønova, Orkheia, Ødegården and Lindvik- kollen, S. Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.123;35 sider

Korneliussen, Are ; McLimans, Roger ; Braathen, Alvar ; Erambert, Muriel ; Lutro, Ole ; Ragnhildstveit, Jomar , 2000
Rutile in eclogites as a mineral resource in the Sunnfjord Region, Western Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;39-47 sider
Abstrakt:
The world's resources of the primary titanium raw materials ilmenite and rutile are very large. However, there is a lack of high-grade, high-quality ilmenite deposits as well as good rutile deposits. Particular focus has been given to rutilebearing eclogites in the Sunnfjord region of western Norway, due to a combination of factors such as high rutile content over significant volumes of rock and favourable rutile grainsize. Eclogites in the Sunnfjord region are found in a number of elongated lenses up to 3-4 km long, surrounded by gneisses of amphibolitic to granite composition, as well as numerous smaller eclogite bodies and eclogitised mafic layers in gneisses. The eclogites originated by high-pressure and temperature alteration of Proterozoic, Fe-Ti rich, gabbroic rocks, and were strongly deformed under eclogite-facies netamorphism and thereafter variably affected by retrograde processes. Eclogites in which conversation of ilmenite to rutle was complete and in which this mineral assemblage was negligibly affected by subsequent retrograde processes, are those of greatest economic potential. An example of such an eclogite is the Engebøfjellet eclogite on the north side of Førdefjord, Naustdal commune.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
K146B.93 Fastfjell
Prøvetaker :Are Korneliussen/...Lager :Løkken
Kommentar :Eklogitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
K222a.94 Fastfjell
Prøvetaker :Are Korneliussen/...Lager :Løkken
Kommentar :Eklogitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
K222b.94 Fastfjell
Prøvetaker :Are Korneliussen/...Lager :Løkken
Kommentar :Eklogitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1413 - 007 Ramsgrønova

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ba* V*
K146B.93 Fastfjell 97 112 77 191 75 601
K222a.94 Fastfjell 52 116 12 52 98 122 402
K222b.94 Fastfjell 43 120 -10 56 121 76 470
------------------
Prøvenr. Cr* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Ce* Sc*
K146B.93 310 -5.0 134.0 13.0 29 -5.00 0.47
K222a.94 252 24.0 92.0 38.0 70 -5.00 -0.10 39.00
K222b.94 410 -5.0 69.0 22.0 55 -5.00 -0.10 44.00

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
K146B.93 Fastfjell 43.10 15.00 2.97 17.51 0.18 7.84 9.80
K222a.94 Fastfjell 47.84 14.03 2.30 15.06 0.22 6.58 9.58
K222b.94 Fastfjell 47.16 13.66 1.90 14.60 0.20 7.56 10.84
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
K146B.93 1.79 0.20 0.07 98.00
K222a.94 2.63 0.54 0.17 99.00
K222b.94 2.71 0.18 0.10 99.00


Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse