|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1832 - 312 | |||||
| (Sist oppdatert 07.mai.2019) | |||||
Navn på forekomstområde : Bjerkadalen |
| (Objekt Id : 1832,312,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Hemnes (1832) |
| Kart 1:50000: | Korgen (1927-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 13.9083440 | Breddegrad: | 66.1517160 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 450750 m. | Y-koord: | 7337250 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Produksjon: | |||
| Prod. status: | Ikke satt i drift | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Lokal betydning (reg. 10.02.2015) |
| Økonomisk: | Viktig , (Stadfestet 17.okt.2007 av Havard Gautneb) |
Mineralisering |
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| O. Ø.: Har vært der og vurderer området som interessant. NGU har her arbeidet for Norwegian Talc og TAK. Meget fortrolig. I.L.: Staten har grunn på sørsiden av Bjerkadalen og helt ned til havet. Det er viktig for mulig utskipning. Det har ryktes at det finnes interessante forekomster i dalen. Det er viktig at det gjøres basiskartlegging fra Bryggfjelldalen og nordover mot Hemneshalvøya. Dette bør gjøres i regi av NGU av Mogens M. og ses i sammenheng med forekomstene ved Storakersvatnet. Sommeren 2000 ble det kartlagt og undersøkt vesentlig på sørsiden av Bjerkadalen fra fjorden og innover til Lille Målvatn. Bjerkadalen er et trangt dalføre. Det er vanskelig med utnyttelse av forekomster i dalføret på grunn av topografien. Kommunal vei går på nordsiden av elva mens det går en skogsbilvei oppover på sørsiden av dalen, et stykke oppe i lia. Geologien er kompleks i området, bl.a. med et skyvedekke som utgjør Rostafjell, ligger med sin sørlige begrensning helt ned i Bjerkadalen. Tektonikken er intens i dekket og i underliggende enheter. I dekket finnes det både kalk og dolomitt som er sterkt sammenfoldet. Den kalken som er av størst interesse finnes i underliggende dekke. Det samme dekket som i Røssåga dalføret. Kalkene her ligner på de som opptrer på vestsiden av Råssåga og ved Stormyrbassenget. Kalkene i Bjerkadalen har meget god kjemisk kvalitet og er meget ren i håndstykke. Kalkbenkene er imidlertid jevnt over tynne og der de har en viss tykkelse er det innslag av glimmerskifer og tynne amfibolittlag. Dette gjør det vanskelig med drift på kalkene. De største mektighetene av kalk opptrer ved Lille Målvatn, også med innblanding av silikatførende lag og forurensninger i en ellers ren kalk-marmor. Lille Målvatn begynner å bli ganske langt fra havet. Området ligger sammenlignet med for eksempel Fagervollan vanskeligere til for bryting. Litteratur: SSF rapp. 2001.01. Konklusjon: Forekomstene på vestsiden av Røssåga i Hemnes prioriteres ved undersøkelser av karbonatene i området. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
| IL29 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : amr23_10 |
| (Objekt Id : 1832,312,00,01) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Hemnes (1832) |
| Kart 1:50000: | Korgen (1927-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 13.9110360 | Breddegrad: | 66.1504610 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 450869 m. | Y-koord: | 7337108 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| AMR23_10 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : hg22_10 |
| (Objekt Id : 1832,312,00,02) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Hemnes (1832) |
| Kart 1:50000: | Korgen (1927-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 13.9112270 | Breddegrad: | 66.1501480 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 450877 m. | Y-koord: | 7337073 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| hg22_10 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : hg23_10 |
| (Objekt Id : 1832,312,00,03) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Hemnes (1832) |
| Kart 1:50000: | Korgen (1927-2) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Markeringspunkt: | (Ikke tilgjengelig) |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| hg23_10 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1832 - 312 Bjerkadalen |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| IL29 | Håndstykke | 26.16% | 17.91% | 81.92% | 2.23% | 15.85% |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | As* |
| AMR23_10 | Fastfjell | -2 | 6 | -4 | 0 | -2 | -4 | |
| hg22_10 | Fastfjell | -2 | -4 | -4 | 0 | -2 | -4 | |
| hg23_10 | Fastfjell | -2 | -4 | -4 | 0 | -2 | -4 | |
| IL29 | Håndstykke | -2 | 2 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | -10 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* | Se* | Ga* | Ge* |
| AMR23_10 | .0 | 4 | -2.00 | ||||||
| hg22_10 | .0 | 3 | -2.00 | ||||||
| hg23_10 | .0 | -2 | -2.00 | ||||||
| IL29 | -10.0 | -10 | -1.00 | -5 | -10 | 5 | 2.80 | -1.00 | -1.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* |
| AMR23_10 | 9 | 0 | 85 | .39 | 1410.0 | ||||
| hg22_10 | 7 | 0 | 46 | .14 | 1780.0 | ||||
| hg23_10 | 8 | 0 | 39 | .11 | 1120.0 | ||||
| IL29 | -5 | -4 | -4.00 | -2.00 | -5 | -1.0 | 73.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Y* | Zr* | Nb* | Ta* | Cs* | La* | Ce* | Nd* | Sm* |
| AMR23_10 | 5.0 | -4 | 6.00 | 15.00 | |||||
| hg22_10 | 3.0 | -4 | 3.00 | 9.00 | |||||
| hg23_10 | 3.0 | -4 | 4.00 | 12.00 | |||||
| IL29 | -1.0 | -1 | -1.00 | -4.00 | -10.00 | -10.00 | -20.00 | -10.00 | -10.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Yb* | B* | Li* | Be* | Na* | Mg* | Al* | Si* | P* |
| AMR23_10 | -20 | -1 | 0 | -400 | 12200 | 133 | -500 | 280 | |
| hg22_10 | -20 | -1 | 0 | -400 | 2000 | 59 | -500 | 79 | |
| hg23_10 | -20 | -1 | 0 | -400 | 9300 | 78 | -500 | 393 | |
| IL29 | -5.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | K * | Ca* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* | Hg* | Tl* | |
| AMR23_10 | -200 | ###### | 1.00 | 6 | |||||
| hg22_10 | -200 | ###### | 1.00 | 5 | |||||
| hg23_10 | 205 | ###### | 1.00 | 6 | |||||
| IL29 | -15.00 | -10.00 | -5.00 | -4 | 5 |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| AMR23_10 | Fastfjell | 3.11 | -0.02 | -0.01 | 0.05 | -0.01 | 20.90 | 30.70 |
| hg22_10 | Fastfjell | 5.47 | 1.31 | 0.07 | 0.44 | -0.01 | 1.83 | 49.00 |
| hg23_10 | Fastfjell | 2.72 | 0.65 | 0.07 | 0.30 | -0.01 | 1.20 | 51.40 |
| IL29 | Håndstykke | 5.63 | -0.01 | 0.00 | 20.96 | 30.53 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Loss | Sum | ||||
| AMR23_10 | -0.10 | -0.01 | 0.04 | 44.20 | 99.00 | ||||
| hg22_10 | -0.10 | 0.40 | 0.08 | 40.30 | 99.00 | ||||
| hg23_10 | -0.10 | 0.23 | 0.06 | 42.00 | 99.00 | ||||
| IL29 | -0.10 | 0.00 | 0.03 | 57.00 |
| Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |