English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1804 - 615
(Sist oppdatert 07.feb.2013)

Navn på deposit area : Kvanndalen Øst
(Objekt Id : 1804,615,00,00)
Forekomstområdet tilhører provinsen : Fauskemarmor

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Markeringspunkt: Lengdegrad: 15.3174650 Breddegrad: 67.1909020
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 513733 m. Y-koord: 7452696 m.

Materialtype
Hovedtype: Marmor og kalkstein Subtype: Marmor
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Prospektering Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Ikke satt i drift Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 28.mar.2001 by Idunn Kjølle)
Historical: No , (Confirmed 28.mar.2001 by Idunn Kjølle)

Products
Commercial Name Product description
Classification :Massive blocks Colour :Grayish
Play of colours : Uniformity :Medium good
Lithology :Calcite-dolomite marble Grain size :Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Mineralogy:
Calcite Major mineral (>10%)
Dolomite Subordinate mineral (1-10%)
Graphite Subordinate mineral (1-10%)
Mica Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)
Quartz Accessory mineral (<1%)

Operations
From - To Activity Comments
1994 - 1994 Inspection Company/Institution :NGU

Deposit rock
Lithology: Kalkspat-dolomittmarmor Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Sedimentær/metamorf Form:
Main texture: Båndet
Main grain size: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: / 20 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Køli Nappe Complex
Tectonic complex: Fauskedekket
Igneous complex:
Group: Formation: Rognanformasjonen

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Joints/Fractures
Not defined Exfoliation

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmoren er en hvit-grå uregelmessig båndet marmor som har likhetstrekk med Hermelin som ble brutt ved Løvgavlen. Dimensjonen på marmoren er 10 - 15 m og den kan følges langs strøket med fall mot sør mer enn en km (Kollung & Gustavson 1996). Marmoren mot heng i forekomsten domineres av grå marmor med hvite soner og bånd, mens den i de nedre delene domineres av hvit marmor med grå striper og skyer av grå marmor. Marmoren er benket og i overflaten er det sjelden over ½ m mellom stikk parallelt med båndingen. I enkelte lag er marmoren forskifret. Det er en del oppsprekning vinkelrett på benkningen. Sprekkeavstanden er vanligvis er større enn to m, og er en gunstig faktor for bryting som murestein. I følge Helland (1908) er det solgt noe marmor fra Kvanndal til byggearbeider i Christiania. Den hvit-grå kalkspattmarmoren med noe dolomitt er ofterst god teknisk sett. Den dus grå-hvite fargen gjør at marmoren har mange bruksområder. Benkningen i forekomsten vil sannsyligvis bety at blokkene blir ”smale”. Veien som over mange år har vært planlagt bygd kan være både en fordel og et problem for logistikken. Den går gjennom forekomsten. Veibyggingen er ikke videreført de siste 15 år. Mineralogi Hovedmineralet i marmoren er kalkspatt. I tillegg fører den litt dolomitt, grafitt og muskovitt og i aksessoriske mengder kvarts og noen sulfidkorn. Marmoren er fin til middelskornet med vekslende kornstørrelse. De hvite partiene har en kornstørrelse på opptil 3 mm på kalkspatten mens dolomitten er mer finkornet. Det er grafitt som gir de grå båndene.
Historikk
Ankerske har gjort prøveuttak på forekomsten. Forekomsten er vurdert av NGU i 1994.
Beliggenhet
Forekomsten Kvanndalen øst ligger rett øst for gården Kvanndalen ved Saltfjorden. Adkomst til forekomsten er med bil fra Rognan via Vik til Skipmannsvik og derfra på skogsvei mot Kvanndalen som er stengt med bom. Veien som dels er påbegynt, som permanent vei til Fjellnes ved Saltfjorden, går delvis langs utgående av forekomsten. Forekomsten strekker seg fra havet fra prøvebruddet Andersvika (se dette) og østover lia.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 pages
Abstract:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 pages
Abstract:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse