English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1224 - 610
	(Sist oppdatert 12.feb.2010)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 29.mai.2001 av Tom Heldal)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 29.mai.2001 av Tom Heldal)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Nettland kleberstein	Klassifikasjon :Klyvde plater	Farge :Mørk grønn
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :Kleberstein	Kornstørrelse :Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Magnesitt	Underordnet mineral (1-10%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1050 - 1700	Regulær drift	Omtrentlig tidsmessig avgrensning av bakstehheledriften i Kvinnherad. Det har hittil ikke vært mulig å skille ut nærmere driftsperioder i de enkelte bruddene.

Forekomstbergart

	Litologi:	Kleberstein	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkanks/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Hardangerfjorddekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Varaldsøykomplekset
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gammelt bakstehellebrudd. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. Bruddet er 15 meter langt og 4 meter dypt, men kan fortsette inn under en myr.

Brukseksempler

Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.

Historisk betydning

Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. Spor etter nyere takhelledrift kan observeres flere steder. Lokalt er dette tatt ut ved hjelp av boring med trykkluftutstyr.

Referanser

Weber, B. 1983: "I Hardanger er Qverneberg og Helleberg... og Hellerne, det er tyndhugne Steene, bruger man til at bage det tynde Brød Flatbrød paa...". Om en reise til Hardanger sommeren 1983. Viking, 149-160 Nerhus, K. J. 1975: Bergverksdrift i Ølve og Hatlestrand. Sunnhordland årbok.

Beliggenhet

Forekomsten ligger nordvest for en sti mellom bilvei (Tufta-Bussevik) og Klauvamyr, rundt 75 meter nord for veien.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Naterstad, Johan

	Den geologiske bakgrunnen for bakstehelleindustrien ved Kviteberg- vatnet i Hardanger

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Viking; No.11;161-163 sider

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse