English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1224 - 613 | |||||
(Sist oppdatert 16.aug.2012) |
Navn på forekomstområde : Tufta (øvre) 2 |
(Objekt Id : 1224,613,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Hordaland (12) | Kommune : | Kvinnherad (1224) |
Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Odda |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.8472090 | Breddegrad: | 60.0133720 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 324259 m. | Y-koord: | 6657089 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Grønnskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal) |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bakstehellebrudd i 10 meter lang og 3 meter høy bergheller. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. |
Brukseksempler |
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
Historisk betydning |
Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. Hakkespor etter bakstehelleuttak sees i bruddet. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger ca. 350 meter nord for gården Tufta, på vestsiden av et lite dalsøkk. |
Faktaarket ble generert 21.09.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |