Faktarka for Forekomstområde 1224

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1224 - 615
	(Sist oppdatert 12.feb.2010)

Navn på deposit area : Skutlavik (nord)

(Objekt Id : 1224,615,00,00)

Lokalisering

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune :

Kvinnherad (1224)

Kart 1:50000:

Varaldsøy (1215-2)

Kart 1:250000:

Odda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.8426120

Breddegrad:

60.0164080

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

324020 m.

Y-koord:

6657440 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Grønnskifer
			Brickstone(Y/N):	N

Production

Activity:	Steinbrudd	Reserves:
Prod. method:	Underjordsdrift	Production:
Prod. status:	Nedlagt	Volume of dump:

Betydning

Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical: Lite viktig , (Confirmed 30.mai.2001 by Tom Heldal)

Historical: Yes , (Confirmed 30.mai.2001 by Tom Heldal)

Deposit rock

Lithology: Weathering colour:

Era: Period:

Dating: Method:

Genesis: Form:

Main texture:

Main grain size: Main alteration:

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Period:

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bakstehellebrudd. Det er tatt ut stein i 40 meters lengde i ståhøyde. På midten er bruddet 1 meter dypt under berghelleren. Skrotmasser ligger ut i vannet. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.

Brukseksempler

Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.

Historisk betydning

Spor etter bakstehelleuttak sees i bruddet. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.

Beliggenhet

På nordvestsiden av Skutlavik i Kvitebergsvatnet, helt ved vannkanten. Likevel er bruddet vanskelig å få øye på.

	Lithology:		Weathering colour:
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex: