English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1224 - 628
	(Sist oppdatert 16.aug.2012)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon :Klyvde plater	Farge :Grågrønn
		Fargespill :	Homogenitet :God
		Litologi :Grønnskifer	Kornstørrelse :Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Foto nr. 1 viser "Grønnskifer"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	260 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bakstehellebrudd. Bruddet er 60 meter langt og 15 meter dypt. Stor høyde under taket (opp til 4 meter?). Det er indikasjoner på at det kan være vesentlig større mot øst, men mye er sammenrast. I tillegg til baksteheller har det senere foregått takhelledrift (i taket på bruddet). Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.

Brukseksempler

Takheller fra bruddet skal være brukt på 5 hus på en gård i området (gnr. 17/bnr. 5). Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.

Historisk betydning

Det er lite typiske spor etter bakstehellebrytning i bruddet. Dette kan komme av at uttakene delvis er stoppet mot markerte, vertikale sprekker i fjellet. Det er funet en slipestein (bryne?) av kvartsholdig kalkstein i bruddet. I følge Johan Naterstad kan denne stamme fra Gottland. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.

Beliggenhet

Tilgjengelig fra merket sti fra skogsvei som går langs Kvitebergsvatnet. Bruddet ligger nordvent på den vestlige del av Fuglebergsåsen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Hedlebergshidlarn" Foto nr. 2 viser "Bakstehelleuttak" Foto nr. 3 viser "Skift"

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse