Faktarka for Forekomstområde 1224

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1224 - 634
	(Sist oppdatert 15.feb.2010)

Navn på forekomstområde : Hellebergsvik (øvre)

(Objekt Id : 1224,634,00,00)

Lokalisering

Fylke :

Hordaland (12)

Kommune :

Kvinnherad (1224)

Kart 1:50000:

Varaldsøy (1215-2)

Kart 1:250000:

Odda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.9074300

Breddegrad:

60.0365620

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

327735 m.

Y-koord:

6659512 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Grønnskifer
			Murestein(Y/N):	N

Produksjon

Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:
Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal)

Historisk: Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal)

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Æra: Periode:

Datering: Metode:

Genese: Form:

Hovedtextur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bruddet utgjør en lav kant på rundt 70 meter. I sydlige del er det mulig å gå inn i underjordsbruddet, der det er en fjellhall på minst 20 x 20 meter med takhøyde opp til 2 meter. Bruddet er sannsynligvis mye større, og det skal være fobindelse med åpninger lengre nord. Utrasninger har gjort at forbindelsen med evt. flere underjordshaller er brutt. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.

Brukseksempler

Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.

Historisk betydning

Sporene i fjellhallen viser mulige bakstehelleuttak, men det er også indikasjoner på at blokkstein kan ha blitt tatt ut. Årstallet 1494 skal i følge lokalkjente ha blitt observert inne i hallen. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.

Beliggenhet

Bruddet ligger like ovenfor Hellebergsvika, og veien ned til vika går igjennom nordligste del av bruddet.

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex: