|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1224 - 637 | |||||
| (Sist oppdatert 15.feb.2010) | |||||
Navn på forekomstområde : Eikeland |
| (Objekt Id : 1224,637,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hordaland (12) | Kommune : | Kvinnherad (1224) |
| Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Odda |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.9021440 | Breddegrad: | 60.0509430 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 327516 m. | Y-koord: | 6661126 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Grønnskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal) |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Grønnskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Vulkanks/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtextur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 260 / 30 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Mundheimsgruppen | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bakstehellebrudd og skiferbrudd. Underjordsbrudd ca. 40 meter langt. Dybde er minst 4 meter, høyde minst 2,5 meter. Bruddet er delvis gjenfylt. Det er trolig både tatt ut baksteheller og takheller i bruddet. |
| Brukseksempler |
| Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
| Historisk betydning |
| Det er lite spor å se i bruddet i dag, men spor etter baksteheller kan sees i taket på helleren, og det skal være observert tilsvarende spor inne i den. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger ca. 200 meter vest for riksveien ved Eikeland, Hatlestrand. Det er tett bevokst rundt bruddet, og det er vanskelig å få øye på. |
| Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |