English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1224 - 638
(Sist oppdatert 15.feb.2010)

Navn på deposit area : Ølveshovda
(Objekt Id : 1224,638,00,00)

Lokalisering
Fylke : Hordaland (12) Kommune : Kvinnherad (1224)
Kart 1:50000: Varaldsøy (1215-2) Kart 1:250000: Odda
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.7721500 Breddegrad: 59.9839680
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 319918 m. Y-koord: 6654019 m.

Materialtype
Hovedtype: Skifer og hellestein Subtype: Grønnskifer
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Steinbrudd Reserves:
Prod. method: Dagbrudd Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 10.03.2020)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 31.mai.2001 by Tom Heldal)
Historical: Yes , (Confirmed 31.mai.2001 by Tom Heldal)

Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Dating: Method:
Genesis: Vulkanks/metamorf Form: Lag
Main texture: Skifrig
Main grain size: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Hardangerfjord Nappe Complex
Tectonic complex: Varaldsøykomplekset
Igneous complex:
Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bakstehellebrudd. Gammelt brudd med spor etter bakstehelleuttak over en lengde på rundt 15-20 meter. Spor etter minerhull kan sees i tillegg: dette kan ha sammenheng med prospektering etter kobberkis. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.
Brukseksempler
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.
Historisk betydning
Flere velbevarte spor etter bakstehelleuttak. Funn av meisel i 1987. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.
Beliggenhet
Bruddet ligger i bratt terreng på rundt 150 meters høyde, på sydøstsiden av Ølveshovda. Nærmeste traktorveg ca. 450 meter mot nord.


Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse