English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 919 - 354 | |||||
(Sist oppdatert 04.mai.2015) |
Navn på forekomstområde : Lauvrak (vestre brudd) |
(Objekt Id : 0919,354,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Aust-Agder (09) | Kommune : | Froland (0919) |
Kart 1:50000: | Mykland (1512-2) | Kart 1:250000: | Arendal |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 8.4237700 | Breddegrad: | 58.5462290 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 466459 m. | Y-koord: | 6489670 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Feltspat | Subtype: | Pegmatittisk feltspat |
Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Lokal betydning (reg. 04.05.2015) |
Økonomisk: | Viktig , (Stadfestet 25.okt.2001 av Havard Gautneb) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
PEGFEL | % |
Mineralisering |
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Dette er den vestre av Lauvrak pegmatitten. K-rik granittisk pegmatitt med utgående på 200m x 600m og lengste akse i NNØ-SSV retning (Søvegjarto 2001). Det er i alt drevet 12 brudd på pegmatitten hvorav det største som ligger nær vestgrensen, er 280m langt, opptil 40m bredt og 10m dypt. Store deler av pegmatitten er derfor drevet ut. Pegmatitten gjennomsetter migmatittiske og hornblende-linierte felsiske båndgneiser. Pegmatitten i de prøvetatte bruddene domineres av 0,5-2m (maks. 4m) lange blek rosa til rødlig rosa K-feltspat krystaller i en noe varierende megakrystisk (1-20cm) grunnmasse (20-40%) av K-feltspat, røkkvarts og noe plagioklas, muskovitt, biotitt og finkornet dyp rød granat. Stedvis som i nordre brudd er kvarts sammenvokst med litt biotitt (5-10cm) og/eller muskovitt (1-5cm) vanlig som grunnmasse. Her gjennomsettes pegmatitten av aplittganger. Både K-feltspat- og plagioklaskrystallene fører ofte en rand rik på kvarts-inneslutninger og grafisk kvarts. I mange av bruddene opptrer innesluttete flak av båndgneisene. Dette kan antyde at pegmatitten mange steder er drevet inn i dens kontaktsone mot liggen. Selv om pegmatittens tredimensjonale geometri er relativt usikker, så har den meget store dimensjoner, høyt K-feltspat innehold og gunstig terrengmessig beliggenhet for dagbruddsbryting (dalbunn like mot sør ligger 25m under pegmatittnivået). I tillegg finnes det store tippmasser. Totalt synes derfor pegmatitten å ha et stort driftspotensial. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ihlen, Peter M.; Lynum, Rolf; Henderson, Iain; Larsen, Rune B. , 2001 |
Potensielle ressurser av kvarts- og feltspat-råstoffer på Sørlandet, I: Regional prøvetaking av utvalgte feltspatbrudd i Frolandsområdet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.044;46 sider |
Abstrakt: | |
Undersøkelsene har vært konsentrert om pegmatitter i Frolandsområdet hvor totalt 197 prøver har blitt innsamlet fra 54 forskjellige lokaliteter, hovedsakelig nedlagte feltspatbrudd. De fleste prøvene er innsamlet fra overgangen mellom kvarts-K-feltspat kjernen og den intermediære sone i pegmatitten. Prøvene omfatter kvarts, K-feltspat og plagioklas. De to siste har blitt analysert for hovedelementer ved North Cape Minerals laboratorium (XRF), mens kvarts prøvene har blitt analysert med LA-ICP-MS ved NGU. Resultatene vil bli fremlagt i en egen rapport. Eventuelle videre undersøkelser av enkelte pegmatittkropper eller klynger av slike bør fokusere på pegmatittenes interne oppbygging og geometri. Videre prøvetaking bør skje med diamantsag eller kjernebormaskin samtidig med at eventuell opptreden av radioaktive mineraler sjekkes med scintillometer. |
Faktaarket ble generert 25.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |